Bokmålsordboka
utnevnelse
substantiv hankjønn
utnevning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utnevnelse | utnevnelsen | utnevnelser | utnevnelsene |
| en utnevning | utnevningen | utnevninger | utnevningene | |
| hunkjønn | ei/en utnevning | utnevninga | ||
Betydning og bruk
- det å oppnevne, kåre eller velge ut
Eksempel
- utnevnelse av komitémedlemmer
- det å bli utnevnt til et embete (1)
Eksempel
- utnevnelse i statsråd