Avansert søk

483 treff

Bokmålsordboka 238 oppslagsord

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk werdie; samme opprinnelse som verd (3

Betydning og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mye i handel, omsetning eller bytte;
    Eksempel
    • fast eiendom stiger i verdi;
    • varer til en verdi av flere tusen kroner;
    • verdier for flere millioner gikk tapt
  2. noe som vurderes høyt på grunn av spesielle egenskaper
    Eksempel
    • de evige verdiene i livet;
    • åndelige verdier;
    • ha liten verdi som bevis;
    • ha litterær verdi;
    • en omvurdering av alle verdier
  3. størrelse uttrykt i et visst tall eller lignende
    Eksempel
    • en størrelse som kan ha positive og negative verdier

surhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør -het

Betydning og bruk

  1. pH-verdi under 7;
    jamfør sur (2)
    Eksempel
    • surhet i jorda
  2. det å være sur (6) eller gretten
    Eksempel
    • bli møtt med sinne og surhet

trump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig sammenheng med trampe (2

Betydning og bruk

  1. egen og tverr person;
    Eksempel
    • han var en skikkelig trump
  2. farge i kortspill som tildeles en større verdi enn de andre fargene;
    Eksempel
    • spille en trump
  3. avgjørende argument eller lignende som gjør at en vinner;
    Eksempel
    • ha en trump i bakhånd;
    • opposisjonen satt med trumpen

særinteresse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særskilt interesse (4) eller verdi for en person eller gruppe
    Eksempel
    • de enkelte gruppers særinteresser måtte vike
  2. aktivitet eller hobby som er av særskilt betydning for en gitt gruppe;
    Eksempel
    • ved siden av jobben har hun mange særinteresser

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Eksempel
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Eksempel
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Eksempel
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Eksempel
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute

varig

adjektiv

Opphav

av vare (4

Betydning og bruk

som holder seg;
som varer ved
Eksempel
  • en varig ordning;
  • være av varig verdi;
  • varig men av noe;
  • en varig farge

ideell

adjektiv

Opphav

av tysk ideal

Betydning og bruk

  1. som bare eksisterer i tankene;
  2. Eksempel
    • ideelle arbeidsforhold
  3. som er preget av høye idealer;
    som er etisk høyverdig
    Eksempel
    • ideelt arbeid;
    • en ideell organisasjon

Faste uttrykk

  • ideell part
    i jus: tenkt part med hensyn til verdi

ens 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av en (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være av ens kvalitet og verdi;
    • ha ens oppfatning;
    • være ens kledd
  2. Eksempel
    • bli ens om noe
  3. Eksempel
    • ens ærend

Faste uttrykk

  • komme over ens
    bli enige

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til forskjell fra søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
  4. kald og ruskete;
    Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskelig
    Eksempel
    • gjøre livet surt for noen
    • brukt som adverb:
      • surt tjente penger
  6. misfornøyd, mutt, gretten
    Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner
    • brukt som adverb:
      • se surt på noen

substans

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer;
    indre vesen, kjerne
  2. stoff, materie
    Eksempel
    • en kjemisk substans;
    • en gjenstand av en ubestemmelig substans
  3. verdi (2), innhold (3) eller lignende
    Eksempel
    • foredraget manglet substans;
    • historien mangler substans

Nynorskordboka 245 oppslagsord

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk werdie; same opphav som verd (4

Tyding og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    Døme
    • huset stig i verdi;
    • kontante pengar og andre verdiar
  2. noko som blir vurdert høgt på grunn av spesielle eigenskapar
    Døme
    • eit tiltak av stor verdi;
    • ei prøve utan verdi;
    • ha liten verdi som prov;
    • dei ævelege verdiane i livet;
    • åndelege verdiar;
    • ha litterær verdi
  3. storleik uttrykt i eit visst tal eller liknande
    Døme
    • rekne med negative verdiar

surleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. pH-verdi under 7;
    jamfør sur (2)
    Døme
    • analysere jorda for surleik
  2. det å vere sur (6) eller gretten
    Døme
    • han synte ikkje surleik over tapet

trump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med trampe (2

Tyding og bruk

  1. egen og tverr person;
    Døme
    • han var ein skikkeleg trump
  2. farge i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene;
    Døme
    • leggje ein trump
  3. avgjerande argument eller liknande som gjer at ein vinn;
    Døme
    • ha ein trump i bakhand;
    • opposisjonen sat med trumpen
  4. stor, tung og stiv skapning

terskelverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

minste verdi som må til for at ein påverknad skal merkast eller gje ein viss verknad

særinteresse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. særskild interesse (4) eller verdi for ein person eller ei gruppe
    Døme
    • han har mange særinteresser attåt arbeidet sitt
  2. aktivitet eller hobby som er av særskild betydning for ei gjeven gruppe;
    Døme
    • arbeide for snevre særinteresser

verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Tyding og bruk

  1. som har (så eller så stor) verdi
    Døme
    • eigedomen er verd fem millionar kroner;
    • vere verd prisen
  2. som fortener noko
    Døme
    • vite alt som er verdt å vite om båtar;
    • vere all ære verd;
    • det er ikkje umaken verdt
  3. Døme
    • det er ikkje verdt å gjere det

Faste uttrykk

  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde, samanheng med norrønt virði, verdi, av lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verd;
    • kontante pengar og andre verd
  2. ynskjeleg eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stort verd;
    • ei prøve utan verd;
    • ha lite verd som prov;
    • dei ævelege verda i livet;
    • åndelege verd;
    • ha litterær verd
  3. storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • rekne med negative verd

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans