Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
480 treff

Bokmålsordboka 237 oppslagsord

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk werdie; samme opprinnelse som verd (3

Betydning og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mye i handel, omsetning eller bytte;
    Eksempel
    • fast eiendom stiger i verdi;
    • varer til en verdi av flere tusen kroner;
    • verdier for flere millioner gikk tapt
  2. noe som vurderes høyt på grunn av spesielle egenskaper
    Eksempel
    • de evige verdiene i livet;
    • åndelige verdier;
    • ha liten verdi som bevis;
    • ha litterær verdi;
    • en omvurdering av alle verdier
  3. størrelse uttrykt i et visst tall eller lignende
    Eksempel
    • en størrelse som kan ha positive og negative verdier
Artikkelside

særinteresse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særskilt interesse (4) eller verdi for en person eller gruppe
    Eksempel
    • de enkelte gruppers særinteresser måtte vike
  2. aktivitet eller hobby som er av særskilt betydning for en gitt gruppe;
    Eksempel
    • ved siden av jobben har hun mange særinteresser
Artikkelside

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Eksempel
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Eksempel
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Eksempel
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Eksempel
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute
Artikkelside

varig

adjektiv

Opphav

av vare (4

Betydning og bruk

som holder seg;
som varer ved
Eksempel
  • en varig ordning;
  • være av varig verdi;
  • få varig men av noe;
  • en varig farge
Artikkelside

ideell

adjektiv

Opphav

av tysk ideal

Betydning og bruk

  1. som bare eksisterer i tankene;
  2. Eksempel
    • ideelle arbeidsforhold
  3. som er preget av høye idealer;
    som er etisk høyverdig
    Eksempel
    • ideelt arbeid;
    • en ideell organisasjon

Faste uttrykk

  • ideell part
    i jus: tenkt part med hensyn til verdi
Artikkelside

ens 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av en (2

Betydning og bruk

  1. jamfør like ens
    Eksempel
    • være av ens kvalitet og verdi;
    • ha ens oppfatning;
    • være ens kledd
  2. Eksempel
    • bli ens om noe
  3. Eksempel
    • ens ærend

Faste uttrykk

  • komme over ens
    bli enige
Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til forskjell fra søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
  4. kald og ruskete;
    Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskelig
    Eksempel
    • gjøre livet surt for noen
    • brukt som adverb:
      • surt tjente penger
  6. misfornøyd, mutt, gretten
    Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner
    • brukt som adverb:
      • se surt på noen
Artikkelside

substans

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer;
    indre vesen, kjerne
  2. stoff, materie
    Eksempel
    • en kjemisk substans;
    • en gjenstand av en ubestemmelig substans
  3. verdi (2), innhold (3) eller lignende
    Eksempel
    • foredraget manglet substans;
    • historien mangler substans
Artikkelside

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hodet foran
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
  3. segne fordi en er utslitt
    Eksempel
    • drive på til en stuper
  4. gå rett ned i
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Eksempel
    • temperaturen stuper;
    • omsetningen stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupende omsetning

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • vil en bli musiker, må en ikke være redd for å stupe uti det
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    • fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    • gi ly
      • skogen tar av for vinden
    • spakne
      • vinden tar av
    • gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    • begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    • legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    • lette fra bakken
      • flyet tok av
    • vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    • forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    • ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    • føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    • gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    • gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    • ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    • ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    • komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    • kle på seg
    • si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    • gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    • ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    • komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    • bli bedre;
      rette seg
    • bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytterste
    • arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    • velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    • skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

Nynorskordboka 243 oppslagsord

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk werdie; same opphav som verd (4

Tyding og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    Døme
    • huset stig i verdi;
    • kontante pengar og andre verdiar
  2. noko som blir vurdert høgt på grunn av spesielle eigenskapar
    Døme
    • eit tiltak av stor verdi;
    • ei prøve utan verdi;
    • ha liten verdi som prov;
    • dei ævelege verdiane i livet;
    • åndelege verdiar;
    • ha litterær verdi
  3. storleik uttrykt i eit visst tal eller liknande
    Døme
    • rekne med negative verdiar
Artikkelside

særinteresse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. særskild interesse (4) eller verdi for ein person eller ei gruppe
    Døme
    • han har mange særinteresser attåt arbeidet sitt
  2. aktivitet eller hobby som er av særskild betydning for ei gjeven gruppe;
    Døme
    • arbeide for snevre særinteresser
Artikkelside

verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Tyding og bruk

  1. som har (så eller så stor) verdi
    Døme
    • eigedomen er verd fem millionar kroner;
    • vere verd prisen
  2. som fortener noko
    Døme
    • vite alt som er verdt å vite om båtar;
    • vere all ære verd;
    • det er ikkje umaken verdt
  3. Døme
    • det er ikkje verdt å gjere det

Faste uttrykk

  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd
Artikkelside

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde, samanheng med norrønt virði, verdi, av lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verd;
    • kontante pengar og andre verd
  2. ynskjeleg eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stort verd;
    • ei prøve utan verd;
    • ha lite verd som prov;
    • dei ævelege verda i livet;
    • åndelege verd;
    • ha litterær verd
  3. storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • rekne med negative verd
Artikkelside

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute
Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon
Artikkelside

substans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘det som står under, ber noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det verkelege, konstante;
    indre vesen, kjerne, grunnhått i ein ting
  2. emne, materie, stoff
    Døme
    • kjemisk substans;
    • ein ting med diffus substans
  3. verdi (2), innhald (3) eller liknande
    Døme
    • føredraget var utan substans;
    • historia manglar substans
Artikkelside

stupe

stupa

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i vêret’; samanheng med stuv

Tyding og bruk

  1. kaste eller styrte (seg) med hovudet føre
    Døme
    • kaste kleda og stupe i sjøen;
    • stupe frå timeteren;
    • hauken stuper rett ned på byttet;
    • jagarflya stupte ned frå 5000 meters høgd
  2. falle framover
    Døme
    • stupe så lang ein er
  3. segne fordi ein er utsliten
    Døme
    • drive på til ein stuper
  4. gå rett ned i
    Døme
    • fjellet stupte i sjøen
  5. minke i omfang eller verdi
    Døme
    • temperaturen stuper;
    • omsetnaden stupte i januar
    • brukt som adjektiv:
      • stupande omsetnad

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbytte (1)
  • stupe uti
    våge å begynne med
    • han tok over butikken og stupte uti det
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

sjølvbevisst

adjektiv

Tyding og bruk

som har høge tankar om seg sjølv;
som kjenner sin eigen verdi;
Artikkelside