Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vekte

verb

Betydning og bruk

  1. gi vekttall
  2. legge vekt på, betone
    Eksempel
    • svarene på spørsmålene vektes ulikt
Artikkelside

vekke 2

verb

Opphav

norrønt vekja; beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. få til å våkne
    Eksempel
    • vekk meg klokka sju!
    • vekke (opp) hele huset;
    • bli vekket av tordenvær;
    • vekke opp fra de døde
  2. kalle til liv;
    få til å tenke seg om
    Eksempel
    • vekke til live gamle skikker;
    • vekke ens interesse for noe;
    • bli vakt – bli omvendt, religiøs;
    • vekke folk til ettertanke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en vekkende tale
  3. være årsak til, framkalle
    Eksempel
    • vekke anstøt, begeistring, interesse, mistanke, oppsikt, strid
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

vekte

vekta

verb

Tyding og bruk

  1. gje vekttal
  2. leggje vekt på;
    ha ulik verdi
    Døme
    • spørsmåla var ulikt vekta;
    • verksemda vekta seg opp, ned i Noreg – auka, minka innsatsen
Artikkelside

vekke 3, vekkje 2

vekka, vekkja

verb

Opphav

av vok

Tyding og bruk

hogge hol på is eller råk i is
Artikkelside

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blod – rispe, skjere seg til blods
Artikkelside

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsagnet vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa
Artikkelside

irritasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritatio, av irritare; jamfør irritere

Tyding og bruk

  1. det å irritere (1) eller bli irritert
    Døme
    • irritasjon av halsen;
    • piperøyking skaper ein stadig irritasjon av lepper og munn
  2. det å vere irritert, oppøsing, egging, misnøye
    Døme
    • framgangsmåten hans vekte irritasjon;
    • i somme land har det vore irritasjon med rolla SN har spela
Artikkelside

for open mikrofon

Tyding og bruk

framfor ein mikrofon som er skrudd på, slik at det som blir sagt, blir teke opp eller send ut utan at det var intensjonen;
Sjå: mikrofon
Døme
  • det vekte oppsikt at dei krangla for open mikrofon
Artikkelside

mikrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Tyding og bruk

apparat som gjer lydsvingingar om til elektriske signal, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Døme
  • snakke rett inn i mikrofonen;
  • skjulte mikrofonar;
  • dette kameraet har inngang for ekstern mikrofon

Faste uttrykk

  • for open mikrofon
    framfor ein mikrofon som er skrudd på, slik at det som blir sagt, blir teke opp eller send ut utan at det var intensjonen
    • det vekte oppsikt at dei krangla for open mikrofon
Artikkelside

forbitring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere forbitra
Døme
  • vedtaket vekte forbitring
Artikkelside

vekkingsrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

religiøs rørsle der folk blir vekte
Døme
  • haugianismen var ei vekkingsrørsle
Artikkelside

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tradere

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå slekt til slekt, til dømes i folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • samle inn tradisjonar både frå folkedikting og folkemusikk;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    fast skikk;
    hevdvunnen gjerd;
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • det var tradisjon å skipe til haustfest i laget;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. førebilete, skule (1, 4)
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon
Artikkelside
Side 1 av 2