Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

veive

verb

Opphav

norrønt veifa

Betydning og bruk

Eksempel
  • veive med armene;
  • gå og veive med en kniv
Artikkelside

vinke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinke farvel;
    • vinke med et lommetørkle;
    • vinke på en drosje;
    • vinke til en;
    • vinke noen av, vekk
  2. Eksempel
    • ære og vinning vinker i det fjerne
Artikkelside

vifte 2

verb

Opphav

av veive

Betydning og bruk

  1. gjøre små, raske bevegelser med en vifte (1, 1), hånden eller lignende
    Eksempel
    • vifte vekk fluene;
    • vifte med tusenlapper
  2. Eksempel
    • gardinen viftet i vinden;
    • vifte med en doktorgrad – skilte med
Artikkelside

sveive

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sveive en slipestein, en separator;
    • sveive opp grammofonen
  2. Eksempel
    • sveive med armene
Artikkelside

lyr 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; fra tysk liren ‘vri, veive’

Betydning og bruk

ball eller lignende som blir sendt i en bueformet bane gjennom lufta
Eksempel
  • slå lyr

Faste uttrykk

  • gi lyr
    kaste en ball til værs til en medspiller (som slår den med et balltre)
  • ta lyr
    ta en ball eller lignende fra lufta med hendene
Artikkelside

veiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Betydning og bruk

  2. (rettvinklet) utstående arm på veivaksel
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

veive

veiva

verb

Opphav

norrønt veifa

Tyding og bruk

svinge, veifte, vifte med noko
Døme
  • veive med armane;
  • gå og veive med ein kniv
Artikkelside

lyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; frå lågtysk liren ‘vri, veive’

Tyding og bruk

  1. ball eller liknande som blir send i ei bogeforma bane gjennom lufta
    Døme
    • slå lyre

Faste uttrykk

  • gje lyre
    kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre)
  • ta lyre
    ta ein ball eller liknande frå lufta med hendene
Artikkelside

veiv

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

  2. (rettvinkla) utbøying på veivaksling
Artikkelside

veifte

veifta

verb

Opphav

av veive

Tyding og bruk

Døme
  • veifte med kniven
Artikkelside

veivle

veivla

verb

Opphav

av veive

Tyding og bruk

  1. balle kringom;
    Døme
    • veivle tråden om fingeren;
    • ormen veivlar seg kring leggen
  2. snakke ugreitt, innfløkt
Artikkelside

vinke

vinka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vanke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinke med handa;
    • vinke farvel (med eit lommetørkle);
    • vinke på ei drosje;
    • vinke til nokon;
    • vinke nokon av, vekk
  2. Døme
    • ære og vinning vinkar i det fjerne
Artikkelside