Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

våkne, vakne

verb

Opphav

norrønt vakna

Betydning og bruk

  1. bli våken
    Eksempel
    • våkne tidlig om morgenen;
    • våkne ved den minste lyd
    • bli fullt bevisst
      • våkne av narkosen
  2. begynne å gjøre seg gjeldende;
    livne til
    Eksempel
    • lærelysten våknet i henne;
    • nå må folket våkne!reise seg til handling;
    • om våren våkner naturen til nytt liv
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en våknende interesse for noe;
      • en våknende samvittighet

våken, vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn

Betydning og bruk

  1. som ikke sover
    Eksempel
    • er du våken?
    • rekke å bli ordentlig våken
  2. Eksempel
    • en våken jente;
    • ha et våkent sinn;
    • ha et våkent blikk for noe

Nynorskordboka 17 oppslagsord

vakne

vakna

verb

Opphav

norrønt vakna

Tyding og bruk

  1. bli vaken, bli ved fullt medvit
    Døme
    • vakne tidleg om morgonen;
    • vakne av narkosen
  2. livne til, kome i rørsle
    Døme
    • om våren vaknar naturen til nytt liv;
    • ei vaknande kjensle av ansvar
  3. gjere seg gjeldande, reise seg til kamp
    Døme
    • no må målfolket vakne!

vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. som vaker, ikkje søv;
    ved fullt medvit
    Døme
    • er eg vaken, eller drøymer eg
  2. som følgjer godt med, skarp (2, 5)
    Døme
    • ei vaken jente;
    • ha eit vake auge med det som skjer

bråvakne

bråvakna

verb

Tyding og bruk

vakne brått
Døme
  • ho bråvakna av at brannvarslaren hylte

risting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å riste (3;
skaking, skjelving
Døme
  • vakne av kraftig risting

oppvakning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vakne opp (frå svevn, narkose eller liknande)
    Døme
    • oppvakning frå vinterdvalen
  2. det å bli merksam på noko
    Døme
    • ei politisk oppvakning blant folk

medvit, medvett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at ein sjølv veit om det ein gjer, tenkjer eller kjenner;
    erkjenning;
    Døme
    • eit resultat av større kunnskap og auka medvit;
    • mangle historisk medvit;
    • vakne til medvit om noko;
    • ha ein stor plass i folks medvit
  2. det å kunne oppfatte og forstå omverda;
    vaken tilstand;
    Døme
    • pasienten kom til medvit att;
    • miste medvitet

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    • med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    • i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak

neddoping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dope ned eller bli neddopa
Døme
  • vakne opp frå neddoping

inkoativ 3

adjektiv

Opphav

frå latin , av inchoare ‘ta til’

Tyding og bruk

om verb: som uttrykkjer ei byrjande handling eller ein overgang til ein annan tilstand
Døme
  • inkoative verb som ‘gulne’, ‘mørkne’, ‘sovne’, ‘vakne’

med eit brak

Tyding og bruk

Sjå: brak
  1. med høg lyd
    Døme
    • slå døra igjen med eit brak
  2. i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
    Døme
    • vakne med eit brak;
    • ein forfattar som slo gjennom med eit brak