Nynorskordboka
bråvakne
bråvakna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bråvaknaå bråvakne | bråvaknar | bråvakna | har bråvakna | bråvakn!bråvakna!bråvakne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bråvakna + substantiv | bråvakna + substantiv | den/det bråvakna + substantiv | bråvakna + substantiv | bråvaknande |
Tyding og bruk
vakne brått
Døme
- ho bråvakna av at brannvarslaren hylte