Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
utleie
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
leie
(
5
V)
Betydning og bruk
leie ut
Eksempel
hybler
utleies
Artikkelside
utleie
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
leie
(
1
I)
Betydning og bruk
det å leie ut
Eksempel
utleie
av selskapsklær
Artikkelside
leieinntekt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sum en tjener på
utleie
(
1
I)
Artikkelside
formidlingsselskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
selskap som driver med formidling av utleie, tjenester, varer eller lignende
Eksempel
leie ut leiligheten gjennom et internasjonalt formidlingsselskap
Artikkelside
hytteformidling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å formidle utleie av hytter
;
kontor som driver med slik utleie
Artikkelside
elsparkesykkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
framkomstmiddel som ser ut som en
sparkesykkel
, men blir drevet av en elektrisk motor
;
jamfør
elsykkel
Eksempel
utleie av elsparkesykler i de store byene
Artikkelside
framleie
1
I
,
fremleie
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
leie
(
1
I)
Betydning og bruk
utleie av noe som en selv har leid
Eksempel
bo på
framleie
Artikkelside
bortleie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
leie
(
1
I)
Betydning og bruk
utleie
(
1
I)
Artikkelside
bilutleie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utleie
(
1
I)
av bil
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
utleie
utleia
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leie
(
3
III
, 2)
ut, kome fram til på logisk vis
;
slutte seg til, tenkje ut
Døme
utleie ein teori, ein formel
Artikkelside
leie
3
III
leia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiða
, kausativ til
lide
Tyding og bruk
føre med seg eller etter seg i handa
eller
i eit band
Døme
leie eit barn
;
dei leier kvarandre
føre i ei viss lei
Døme
leie kloakken ut i sjøen
;
ho leidde samtala inn på eit nytt emne
brukt som adjektiv:
eit leiande spørsmål
stå i spissen for
;
vere leiar for
Døme
leie eit firma
brukt som adjektiv:
ha ei leiande stilling
føre vidare elektrisitet
eller
varme
Døme
vatn leier elektrisitet
vere først i ei tevling
Døme
nordmannen leidde med fem sekund
Faste uttrykk
leie an
gå først
leie an i utviklinga
leie ut
dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel
;
utleie
Artikkelside
finne
5
V
finna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
finna
Tyding og bruk
kome over, treffe på, oppdage
Døme
finne ein skatt
;
finne att noko ein har mista
;
finne vegen
;
finne nokon død
;
finne seg mat
;
finne fram skrivesaker
oppnå
Døme
finne forma
;
finne fred
kome fram til, tenkje ut, utleie
Døme
finne utvegar
;
finne ut kva som er gale
;
finne heim att
;
finne fram til folk
;
finne fram til løysingar
;
finne ut av vanskane
tykkje
;
vurdere
(5)
Døme
finne grunn til
;
finne nokon skyldig
Faste uttrykk
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
finne kvarandre
bli eit par
bli samde
;
ha same syn i ei sak
finne opp
tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
finne på
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
;
rapartisten likar å finne på nye ord
finne seg i
godta (resignert)
dette finn eg meg ikkje i
finne seg sjølv
bli klar over kven ein er og kva ein vil
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
finne ut
bli klar over
ho fann ut at ho ville skrive bøker
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
leie ut
Tyding og bruk
dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel, utleie
;
Sjå:
leie
Artikkelside
utleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å leie ut
eller
utleie
Artikkelside
dedusere
dedusera
verb
Vis bøying
Uttale
deduseˊre
Opphav
av
latin
de-
og
ducere
‘leie’
Tyding og bruk
slutte seg til eller grunngje påstandar om eit særskilt tilfelle ut frå allmenn eller generell kunnskap
;
utleie
;
til skilnad frå
indusere
Artikkelside