Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 11 oppslagsord

usamd

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje samd
Døme
  • bli, vere usamd med nokon om noko;
  • vere usamd med seg sjølvvakle i si eiga meining

oppkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppmann (1)
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppmann (2)

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;
    jamfør oppkvinne

lærd

adjektiv

Opphav

norrønt lærðr

Tyding og bruk

  1. som har store teoretiske kunnskapar;
    kunnskapsrik
    Døme
    • dei lærde kvinnene frå mellomalderen;
    • boka vart sett pris på av både lek og lærd
    • brukt som substantiv
      • dei lærde granska spørsmålet
  2. som vitnar om eller er prega av bokleg lærdom
    Døme
    • ei lærd avhandling

Faste uttrykk

  • dei lærde stridest
    dei sakkunnige er usamde

dei lærde stridest

Tyding og bruk

dei sakkunnige er usamde;
Sjå: lærd

blåstrømpe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter engelsk bluestocking

Tyding og bruk

  1. feminist som høyrer til på den politiske høgresida;
    jamfør raudstrømpe
    Døme
    • blåstrømper som er usamde med feministane på venstresida
  2. nedsetjande: intellektuell kvinne som tonar ned kvinnelege særdrag

støyte saman

Tyding og bruk

kome (tilfeldig) borti;
òg: bli sterkt usamde;
Sjå: støyte
Døme
  • dei støytte saman over budsjettet

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute

stridande

adjektiv

Tyding og bruk

om person: som strir, kjempar (for el mot noko)
  • i militærstell: som substantiv, stridsdyktig soldat
  • i presens partisipp:
    • dei stridande partane møttest i rettendei usamde partane

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militærstell: personell som beinveges er med i kamp

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

    • splitte (opp) noko;
    • vedtaket splitta partiet;
    • bruke den velkjende taktikken med å splitte og herske
    • politiet splitta demonstrantane
  1. i perfektum partisipp:
    • eit splitta folkinnbyrdes usamde
    • splitta sinndisharmonisk sinn; schizofreni