Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

unnskylde

verb

Opphav

etter lavtysk entschulden ‘frita for skyld’

Betydning og bruk

  1. be om unnskyldning for;
    jamfør unnskyld
    Eksempel
    • unnskylde sin glemsomhet;
    • hun unnskyldte seg fordi hun kom så sent
  2. forklare eller angi årsak (til noe negativt);
    Eksempel
    • uheldig oppvekstmiljø kan unnskylde mye

gjemme seg bak

Betydning og bruk

bruke en ting som påskudd for å unngå noe;
unnskylde seg med;
Se: gjemme
Eksempel
  • han gjemte seg bak raske replikker;
  • du gjemmer deg bak taushetsplikten

si til sitt forsvar

Betydning og bruk

unnskylde seg med;

foranlediget til

Betydning og bruk

tvunget til, forpliktet til;
Eksempel
  • føle seg foranlediget til å by på mat;
  • finne seg foranlediget til å unnskylde oppførselen sin

gjemme 2, gjømme

verb

Opphav

norrønt geyma, av gaum(r) ‘akt, oppmerksomhet’, opprinnelig ‘gi akt på, bevare’

Betydning og bruk

  1. plassere eller ha på et trygt sted;
    ta vare på
    Eksempel
    • vi må gjemme sjokoladen til lørdag;
    • hun har gjemt unna litt penger;
    • disse papirene er ingenting å gjemme på;
    • hun gjemte ordene i sitt hjerte
  2. dekke til;
    plassere på et trygt sted;
    Eksempel
    • han gjemte ansiktet i hendene;
    • husker du hvor vi gjemte nøkkelen?
    • katten gjemmer seg under spisebordet;
    • vi må gjemme oss!
  3. inneholde;
    Eksempel
    • dette skapet gjemmer på litt av hvert

Faste uttrykk

  • gjemme seg bak
    bruke en ting som påskudd for å unngå noe;
    unnskylde seg med
    • han gjemte seg bak raske replikker;
    • du gjemmer deg bak taushetsplikten

forsvar

substantiv intetkjønn

Opphav

av forsvare

Betydning og bruk

  1. det å tale eller virke til fordel for noen
    Eksempel
    • ta noen i forsvar;
    • forsvar og angrep;
    • et godt forsvar
  2. militært vern;
    Eksempel
    • bygge opp et sterkt forsvar;
    • forsvaret av landet;
    • være ansatt i Forsvaret
  3. advokat(er) i retten som forsvarer en tiltalt
    Eksempel
    • fra forsvarets side ble det krevd full frifinnelse
  4. i idrett: forsvarer(e) på et lag;
    situasjonen et lag befinner seg i når det andre laget angriper
    Eksempel
    • laget spilte glimrende i forsvar

Faste uttrykk

  • si til sitt forsvar
    unnskylde seg med

foranledige

verb

Betydning og bruk

være årsak til, gi opphav til;
Eksempel
  • provokasjonene foranlediget ikke en slik reaksjon;
  • konfirmasjonen foranlediget et stort selskap

Faste uttrykk

  • foranlediget til
    tvunget til, forpliktet til
    • føle seg foranlediget til å by på mat;
    • finne seg foranlediget til å unnskylde oppførselen sin

unnskyld

interjeksjon

Opphav

imperativ av unnskylde

Betydning og bruk

  1. brukt for å si seg lei for noe og be om unnskyldning
    Eksempel
    • unnskyld! Jeg mente ikke å treffe deg med ballen
  2. brukt (høflig) for å påkalle oppmerksomhet
    Eksempel
    • unnskyld, kan du si meg veien til byen?
    • unnskyld meg et øyeblikk, jeg er snart tilbake

unnskyldning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • be om unnskyldning for noe;
    • det fins ikke unnskyldning for slik oppførsel
  2. det å unnskylde seg;
    utsagn der en sier seg lei for noe en har sagt eller gjort
    Eksempel
    • kreve en unnskyldning;
    • de fikk ingen unnskyldning
  3. (oppdiktet) grunn, brukt til å forsvare handling, oppførsel eller lignende;
    Eksempel
    • finne på en unnskyldning for å bli hjemme

botsøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. handling til bot (3) for synder
    Eksempel
    • kroppslige botsøvelser
  2. noe en gjør eller sier for å oppfylle et krav om å unnskylde seg og vise ydmykhet
    Eksempel
    • politiske botsøvelser som ikke virker

Nynorskordboka 7 oppslagsord

unnskylde

unnskylda

verb

Opphav

etter lågtysk entschulden ‘frita for skuld’

Tyding og bruk

  1. be om orsaking for;
    jamfør unnskyld
    Døme
    • unnskylde framferda si;
    • ho unnskylde seg med at ho vart borthefta
  2. gje gode grunnar (for noko negativt);
    Døme
    • urettferdige styresmakter unnskylder ikkje valdelege opprør

rask 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. snøgg, kvikk
    Døme
    • ein rask bil;
    • vere rask til beins;
    • i eit raskare tempo;
    • ta den raskaste vegen;
    • vere rask med å trekkje ei slutning;
    • dei er raske til å unnskylde seg
    • brukt som adverb:
      • raskast mogleg;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Døme
    • rask og rørig;
    • vere frisk og rask

Faste uttrykk

  • vere rask på labben
    reagere hurtig

orsake

orsaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av or (4 og sak

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    verne mot klander;
    jamfør orsak
    Døme
    • du lyt orsake at eg ikkje kan kome
  2. gje gode grunnar for;
    Døme
    • målet orsakar måten

Faste uttrykk

  • orsake seg
    kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
    • eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde

forsvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forsvare

Tyding og bruk

  1. det å tale eller verke til fordel for nokon
    Døme
    • ta ein i forsvar;
    • forsvar og angrep;
    • forsvar for dei små og hjelpelause
  2. militært vern;
    Døme
    • forsvaret av landet;
    • styrkje forsvaret;
    • vere tilsett i Forsvaret
  3. advokat(ar) i retten som forsvarar ein tiltalt
    Døme
    • forsvaret førte to vitne
  4. i idrett: gruppe med forsvararar på eit lag;
    situasjonen eit lag er i når det andre laget angrip
    Døme
    • forsvaret spela godt

Faste uttrykk

  • seie til sitt forsvar
    unnskylde seg med

unnskyld

interjeksjon

Opphav

imperativ av unnskylde

Tyding og bruk

  1. brukt for å seie seg lei for noko og be om orsaking;
    Døme
    • det var dumt gjort av meg. Unnskyld!
    • unnskyld at eg er så sein
  2. brukt (høfleg) for å be om merksemd;
    Døme
    • unnskyld, er plassen ledig?

unnskyldning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • be om unnskyldning for noko
  2. det å unnskylde seg;
    utsegn der ein seier seg lei for noko ein har sagt eller gjort;
    Døme
    • få ei skriftleg unnskyldning
  3. (oppdikta) grunn, brukt til å forsvare handling, åtferd eller liknande;
    Døme
    • finne på ei unnskyldning for ikkje å kome

seie til sitt forsvar

Tyding og bruk

unnskylde seg med;
Sjå: forsvar