Bokmålsordboka
gjemme 2, gjømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjemme | gjemmer | gjemte | har gjemt | gjem! |
| å gjømme | gjømmer | gjømte | har gjømt | gjøm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjemt + substantiv | gjemt + substantiv | den/det gjemte + substantiv | gjemte + substantiv | gjemmende |
| gjømt + substantiv | gjømt + substantiv | den/det gjømte + substantiv | gjømte + substantiv | gjømmende |
Opphav
norrønt geyma, av gaum(r) ‘akt, oppmerksomhet’, opprinnelig ‘gi akt på, bevare’Betydning og bruk
- plassere eller ha på et trygt sted;ta vare på
Eksempel
- vi må gjemme sjokoladen til lørdag;
- hun har gjemt unna litt penger;
- disse papirene er ingenting å gjemme på;
- hun gjemte ordene i sitt hjerte
Eksempel
- han gjemte ansiktet i hendene;
- husker du hvor vi gjemte nøkkelen?
- katten gjemmer seg under spisebordet;
- vi må gjemme oss!
- inneholde;
Eksempel
- dette skapet gjemmer på litt av hvert
Faste uttrykk
- gjemme seg bakbruke en ting som påskudd for å unngå noe;
unnskylde seg med- han gjemte seg bak raske replikker;
- du gjemmer deg bak taushetsplikten