Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

umoral

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dårlig moral, mangel på etikk;
    Eksempel
    • vise umoral i forretninger
  2. særlig om seksualmoral:
    Eksempel
    • det diskuteres om pornografi kan føre til større umoral

urenhet, ureinhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av uren

Betydning og bruk

  1. det å være uren
    Eksempel
    • sykdom og pest ble oppfattet som urenhet og smitte
  2. noe som er urent, oppblandet eller skittent
    Eksempel
    • det var urenheter i drikkevannet;
    • urenheter i huden
  3. Eksempel
    • alt som hadde med lettsindighet og urenhet å gjøre ble bannlyst fra kirken

uhumskhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • oppkast og andre uhumskheter
  2. umoralsk handling;
    Eksempel
    • politisk uhumskhet

usedelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

umoral, løsaktighet, utukt

ryggesløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ikke ha moralske hemninger;
det å være ryggesløs
Eksempel
  • ryggesløsheten deres ødelegger for de kommende generasjoner;
  • drukkenskap og ryggesløshet

Nynorskordboka 6 oppslagsord

umoral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dårleg moral;
    • umoral i forretningar
  2. særleg seksuelt:
    • kamp mot umoralen i samfunnet

ureinskap

substantiv hankjønn

Opphav

av urein

Tyding og bruk

  1. det å vere urein
    Døme
    • det er ein myte at ureinskap trekkjer til seg skabbmidden
  2. noko som er ureint, oppblanda eller skite;
    Døme
    • skit og annan ureinskap;
    • ureinskapar i huda
  3. Døme
    • synd og ureinskap

uhumske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • uhumska som kom med flaumvatnet
  2. umoralske forhold;
    Døme
    • uhumska i leiinga

ukynde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vond natur, låk(e) eigenskap(ar);

umoralsk

adjektiv

Tyding og bruk

merkt av umoral;
Døme
  • umoralsk livnad;
  • umoralsk forteneste;
  • umoralsk bok, film

ryggjeløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ikkje ha moralske hemmingar;
det å vere ryggjelaus
Døme
  • ryggjeløyse og havesjuke øydela familien