Bokmålsordboka
ryggesløs, ryggeslaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ryggeslaus | ryggeslaust | ryggeslause | ryggeslause |
| ryggesløs | ryggesløst | ryggesløse | ryggesløse |
Opphav
av lavtysk rokelos ‘sorgløs, likeglad’Betydning og bruk
uten moralske hemninger;
samvittighetsløs
Eksempel
- være ryggesløs;
- føre et ryggesløst liv