Bokmålsordboka
ryggesløs
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ryggesløs | ryggesløst | ryggesløse | ryggesløse |
Opphav
lavtysk rokelos ‘sorgløs, likeglad’Betydning og bruk
samvittighetsløs, moralsk fordervet
Eksempel
- være ryggesløs;
- føre et ryggesløst liv