Avansert søk

174 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

tynne

verb

Opphav

norrønt þynna

Betydning og bruk

  1. gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
    fortynne, spe ut
    Eksempel
    • vi tynner malingen med terpentin
  2. hamre ut eller slipe eggen på
    Eksempel
    • tynne ljåen
  3. gjøre (mer) glissen;
    gjøre mindre tett
    Eksempel
    • tynne håret;
    • de tynner og planter i skogen

Faste uttrykk

  • tynne ut
    • gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
      spe ut
      • tynne ut melka
    • gjøre mindre tett
      • de tynnet ut vegetasjonen

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • tynne klær;
    • en tynn gren;
    • tynne streker
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

såpeboble

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. boble av såpeskum, som en kan lage ved å dyppe en ring i såpevann og blåse på den tynne hinnen som danner seg
    Eksempel
    • blåse såpebobler
  2. i overført betydning: noe som lett går i stykker eller mislykkes
    Eksempel
    • planen sprakk som en såpeboble;
    • prosjektet er ingen såpeboble

skjellakk, skjell-lakk

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk schellak, opprinnelig ‘lakk i tynne skjell’; jamfør skjell (1

Betydning og bruk

  1. harpiks (1) av en art skjoldlus avsatt på grenene av det indiske fikentreet

skive 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skífa

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke skåret eller sagd av noe, ofte brukt om mat
    Eksempel
    • han skar agurken i tynne skiver;
    • en skive ost
  2. Eksempel
    • hun spiste en skive med ost;
    • han har alltid skiver med leverpostei i matpakka
  3. flat, oftest rund, gjenstand
    Eksempel
    • bordet var laget av en enorm skive av marmor;
    • en solcelle er en tynn skive av silisium
  4. Eksempel
    • har du hørt den nye skiven deres?

tynne ut

Betydning og bruk

Se: tynne
  1. gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
    spe ut
    Eksempel
    • tynne ut melka
  2. gjøre mindre tett
    Eksempel
    • de tynnet ut vegetasjonen

spe opp/ut

Betydning og bruk

tynne ut;
jamfør oppspedd og utspedd;
Se: spe
Eksempel
  • spe opp med fiskekraft i suppa;
  • hun sper ut med melk

nihalet katt

Betydning og bruk

pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap;
Se: katt

hogge ut

Betydning og bruk

tynne ut (skog);
Se: hogge
Eksempel
  • hogge ut et skogsfelt

spagetti

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk diminutiv av spago ‘tråd’

Betydning og bruk

pasta i form av lange, tynne stenger eller tråder

Nynorskordboka 91 oppslagsord

tynne 2

tynna

verb

Opphav

norrønt þynna

Tyding og bruk

  1. gjere (væske eller masse) mindre konsentrert;
    fortynne, spe ut
    Døme
    • tynne målinga
  2. hamre ut eller slipe eggen på
    Døme
    • tynne ein ljå;
    • tynne øksa
  3. gjere (meir) grisen;
    gjere mindre tett
    Døme
    • tynne kålplantene;
    • dei tynner i åkeren;
    • dei har tynnt i skogen

Faste uttrykk

  • tynne ut
    • gjere (væske eller masse) mindre konsentrert;
      spe ut
      • tynne ut safta med vatn
    • gjere mindre tett
      • dei tynnte ut skogen

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
  2. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  3. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljar
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is

såpeboble

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. boble av såpeskum, som ein kan lage ved å dyppe ein ring i såpevatn og blåse på den tynne hinna som blir danna
    Døme
    • blåse såpebobler
  2. i overført tyding: noko som går lett i stykke eller mislykkast
    Døme
    • planen sprakk som ei såpeboble;
    • prosjektet er inga såpeboble

skjellakk

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk schellak opphavleg ‘lakk i tynne skjel’; jamfør skjel

Tyding og bruk

  1. harpiks (1) som ei art av skjoldlus set av på greinene til det indiske fikentreet

tynnvegga

adjektiv

Tyding og bruk

som har tynne vegger
Døme
  • tynnveggja røyr;
  • tynnveggja celler

spagetti

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk diminutiv av spago ‘tråd’

Tyding og bruk

pasta i form av lange, tynne stenger eller trådar

spe 2

verb

Opphav

av spa (2

Tyding og bruk

tynne ut med væske
Døme
  • spe potetstappa med mjølk

Faste uttrykk

  • spe opp/ut
    tynne ut;
    jamfør oppspedd og utspedd
    • han sper opp suppa med fiskekraft;
    • spe ut med vatn
  • spe i
    tilføre, ha i;
    jamfør ispedd
    • ein lyt røre godt medan ein sper i krafta
  • spe på
    skøyte på;
    supplere
    • spe på inntektene

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og, latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra og valsa tynne fibrar
  2. blad, ark til å skrive på
    Døme
    • få tankane ned på papiret;
    • avtalen er berre papirutan verdi
  3. Døme
    • søkjaren har gode papirattestar og vitnemål;
    • ho har papir påhar skriftleg prov (kontrakt e l) på; har sertifikat som viser;
    • dei etterlatne papira til forfattarenmanuskripta som forfattaren lét etter seg
  4. om person:

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • eit gullkanta papir
    verdipapir som gjev stor forteneste
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre