Bokmålsordboka
skjellakk, skjell-lakk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjell-lakk | skjell-lakken | skjell-lakker | skjell-lakkene |
| en skjellakk | skjellakken | skjellakker | skjellakkene |
Opphav
av nederlandsk schellak, opprinnelig ‘lakk i tynne skjell’; jamfør skjell (1Betydning og bruk
- harpiks (1) av en art skjoldlus avsatt på grenene av det indiske fikentreet
- lakk (1) eller politur (1) av skjellakk (1)