Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

tyngde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þyngd, av tung

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • med full tyngde – av full kraft;
    • tyngden av befolkningen – mesteparten av befolkningen;
    • hans meninger har tyngde – er betydningsfulle;
    • under tyngden av økonomiske bekymringer
Artikkelside

tynge

verb

Opphav

norrønt þyngja

Betydning og bruk

  1. gjøre vanskeligere
    Eksempel
    • de latinske sitatene tynger framstillingen eller framstillingen tynger av de latinske sitatene
  2. Eksempel
    • ansvaret, pliktene, alderen tynger meg
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • tyngende skatter
Artikkelside

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
Artikkelside

likevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Betydning og bruk

  1. jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt;
    Eksempel
    • de to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
  2. det at to eller flere aspekter er tilpasset hverandre i styrke, makt eller påvirkning
    Eksempel
    • forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart;
    • likevekten mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Eksempel
    • bringe en person ut av likevekt;
    • hun mister likevekten når hun blir sint
  4. i språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser
Artikkelside

bar 3

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av gresk baros ‘tyngde’, innført av V. Bjerknes

Betydning og bruk

målenhet for trykk, symbol b
Eksempel
  • 1 bar = 100 000 pascal
Artikkelside

vekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta – veie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

selvbærende, sjølbærende

adjektiv

Betydning og bruk

som bærer sin egen tyngde
Eksempel
  • en selvbærende konstruksjon;
  • en selvbærende organisasjon – som bærer sine egne utgifter
Artikkelside

belastning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

belasˊtning

Opphav

av belaste

Betydning og bruk

  1. tyngde, trykk, press, strekk eller lignende som noe er utsatt for
    Eksempel
    • brua tåler en belastning på 20 tonn
  2. noe eller noen som er til skade, plage eller lignende;
    Eksempel
    • en hard økonomisk belastning;
    • arvelig belastning;
    • psykisk belastning
Artikkelside

isobar

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk baros ‘tyngde’

Betydning og bruk

  1. linje på værkart gjennom steder med samme lufttrykk
  2. hvert av to eller flere atomer som har samme atomvekt, men ulikt atomnummer
Artikkelside

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tyngd 1, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; av tung

Tyding og bruk

  1. i fysikk: tyngdekraft;
    trykk (3, 1) frå ein lekam mot underlaget på grunn av tyngdekrafta;
    allment: det å vere tung;
    (stor) vekt, masse
    Døme
    • det er lita, stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. Døme
    • kjenne slik tyngd over seg, for bringa;
    • leggje tyngd på ordet, stavinga
  3. Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  4. Døme
    • tyngda av elevane, arbeidet, trafikken
Artikkelside

tynge 3, tyngje 2

tynga, tyngja

verb

Opphav

norrønt þyngja; av tung

Tyding og bruk

  1. vere eller gjere tung;
    trykkje ned med tyngd
    Døme
    • snøen tynger ned taket;
    • børa tynger (meg) så
  2. vere til møde eller plage (for), kvile tungt på, plage, nage
    Døme
    • ansvaret, pliktene, alderen tynger meg;
    • tynge folket med skattar;
    • kva er det som tynger (på) deg?
    • eg skal ikkje tynge deg – ikkje vere til byrde
    • i perfektum partisipp:
      • vere tyngd av alvoret
    • i presens partisipp:
      • tyngjande plikter, skattar
  3. gjere (noko) vanskeleg (å følgje med i)
    Døme
    • dei mange tala tynger framstillinga
  4. halle framover med hovudet;
    blunde lett
    Døme
    • eg tyngde visst til
Artikkelside

tyngd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av tyngje (2

Tyding og bruk

Døme
  • nedtyngd;
  • sorgtyngd
Artikkelside
Side 1 av 2