Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tungemål

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

Artikkelside

mål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være grov i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i et geografisk område eller av en viss gruppe;
    Eksempel
    • skrive på målet
  3. særlig brukt som etterledd i sammensetninger: utsagn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få ordene fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
    • tungemål
      • snakke flere fremmede språk;
      • moderne språk, klassiske språk
  2. Eksempel
    • dannet, vulgært språk;
    • det talte språk, det skrevne språk;
    • det som i tidens språk ble kalt barmhjertighet;
    • juridisk språk;
    • avisspråk, teaterspråk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk – brukte sterke ord
    • om spesielle meddelelsessystemer:
      • kodespråk, sifferspråk, fingerspråk, tegnspråk
    • om andre uttrykksmidler:
      • fuglenes, musikkens språk
    • bud, lærdom
      • tallene taler sitt tydelige språk
  4. i sammensetninger: sitat
    Eksempel
    • ordspråk, bibelspråk

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper, forstå hverandre
  • ut med språket
    (måtte) si det en vet
Artikkelside

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som sladrer og lyver på en
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
Artikkelside

surre 1

verb

Opphav

lydord, beslektet med svirre

Betydning og bruk

  1. dure svakt, summe
    Eksempel
    • fluene surret i solveggen;
    • det surret av alle slags tungemål
    • steke ved svak varme
      • småørret surret i rømme
  2. løpe rundt, svirre
    Eksempel
    • disse tankene surret i hodet ustanselig;
    • rokkehjulet surret og gikk
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tungemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • alle tungemål på jorda
Artikkelside

mål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere grov i målet;
    • skjelve i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe;
    Døme
    • det norske målet;
    • dei klassiske måla;
    • på vårt mål;
    • teateret spelar på målet
  3. særleg brukt som etterledd i samansetningar: utsegn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få orda fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tunga – til dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • på eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tunge – til dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …) – folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tunge – nordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens – rørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
  • tale i tunger
    under ekstase tale språk ein ikkje har lært
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjera ei sak
Artikkelside

surre 1

surra

verb

Opphav

samanheng med svirre

Tyding og bruk

  1. gje ein susande og dirrande lyd;
    dure veikt;
    Døme
    • flugene surra i glaskarmen;
    • det surra av alle slags tungemål
  2. svive rundt;
    Døme
    • tankar som surra i hovudet;
    • rokkehjulet surra og gjekk
Artikkelside

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk sprake; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. (fullstendig, utvikla) teiknsystem nytta av menneske til å gje meldingar om sanseinntrykk, tankar, kjensler og liknande frå individ til individ;
    særskilt teiknsystem for ei folkegruppe uttrykt i lyd, rørsle, skrift el bilete, eller på anna vis;
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra;
    • det talte språket;
    • det skrivne språket;
    • moderne språk;
    • klassiske språk
  2. uttrykksmiddel som liknar språk (1)
    Døme
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • fuglane, musikken har sitt eige språk
  4. i samansetningar: sitat, skriftord
    Døme
    • valspråk

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • ut med språket
    sei det du veit
Artikkelside