Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

trav

substantiv intetkjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. om hester: løpesett der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken;
    til forskjell fra galopp og skrittgang
  2. i overført betydning: løp, springing
    Eksempel
    • barna satte i trav nedover veien

trave 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om hest: løpe i trav
    • også om rytter: ri i trav
  2. Eksempel
    • trave i butikker

luntetrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smått og rolig trav (1);

lunt

substantiv intetkjønn

Opphav

av lunte (2

Betydning og bruk

det å lunte (2;
langsom gang;
langsomt trav

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten ui utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

høyttravende

adjektiv

Opphav

fra tysk , opprinnelig om hest som har høyt trav

Betydning og bruk

som skiller seg markant fra alminnelige tanker, stil, atferd eller lignende;
Eksempel
  • høyttravende ord;
  • debatten er for høyttravende for meg

hestesport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på galopp (1), trav (1), polo og ridesport

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. Eksempel
    • skarp jord
  3. Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. Eksempel
    • ha en skarp tunge;
    • skarp vårluft
  5. Eksempel
    • ha skarpt syn, et skarpt øre
  6. Eksempel
    • være skarp;
    • gjøre det skarpt til eksamengodt
  7. streng (2, granskende
    Eksempel
    • se skarpt på en
  8. som har kule, prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • som substantiv:
      • skyte med skarpt
  9. Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
  • ta en skarp en
    drikke en dram med sterkt brennevin

gangart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte et dyr, særlig hest, går eller løper på
    Eksempel
    • en islandshest har fem gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass;
    • holde seg til rett gangart
  2. måte et menneske går på;
    Eksempel
    • ha en gyngende gangart

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • urene hender, kokekar
  2. i visse troer og religioner: besmittet og derfor skadelig
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kvinnen ble regnet som uren etter fødselen
  3. Eksempel
    • urene farger;
    • urent farvannmed skjær, båer og lignende;
    • synge, spille urentmed skurrende bitoner eller lignende
  4. ikke korrekt, ureglementert
  5. Eksempel
    • urene tanker

Faste uttrykk

  • uren hud
    med kviser og lignende
  • urent trav
    galopp i en travøvelse; brudd på regler

Nynorskordboka 18 oppslagsord

trav, tråv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trave (2, 1), til skilnad frå galoppering, passgang og vanleg gang
    Døme
    • skarpt trav;
    • ri i trav
  2. løping, springing
    Døme
    • barna sette i trav nedetter vegen

trave 2, tråve

trava, tråva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om hestar: renne raskt på den måten at venstre framlem og høgre baklem (eller omvendt) lyfter seg samstundes;
    til skilnad frå galoppere (1) og (1, 1)
  2. Døme
    • trave i butikkar

trave 3

trava

verb

Opphav

kanskje samanheng med fransk travailler ‘arbeide’

Tyding og bruk

arbeide hardt;

lunt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lunte (2

Tyding og bruk

det å lunte (2;
sakte gonge;
sakte trav

luntetrav, luntetråv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smått og roleg trav (1);

lunk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å lunke (2, smått trav

hestesport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for galopp (1), trav (1), polo og ridesport

høgttravande, høgttråvande

adjektiv

Opphav

frå tysk , opphavleg om hest som har høgt trav

Tyding og bruk

som skil seg markant frå alminnelege tankar, stil, åtferd eller liknande;
Døme
  • bruke høgttravande ord;
  • ei høgttravande utgreiing

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. Døme
    • skarp jord
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. bitande, kvass (2
    Døme
    • skarp vårluft
    • sterk, stikkande, svidande
      • skarp lukt, lut, ost
    • blendande, sterk
      • skarpt lys
    • gjennomtrengjande
      • ha ei skarp røyst;
      • ta ein skarp einta ein dram med sterkt brennevin
  5. Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  6. Døme
    • vere skarp;
    • gjere det skarpt til eksamenfå framifrå karakterar
  7. granskande, streng (2
    Døme
    • sjå skarpt på ein
  8. som har kule, prosjektil
    Døme
    • skarpe skot;
    • skyte med skarpt
  9. Døme
    • det gjekk i skarpt trav;
    • skarpt skiføreføre med hard, grovkorna snø

avlsløp, avlslaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

trav- eller galoppløp som skal fremje avl (1, 1) av eit visst hesteslag;