Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3406 treff

Bokmålsordboka 1661 oppslagsord

to 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt tó

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en bukse med godt to i
  2. i overført betydning: egenskaper, slag (2
    Eksempel
    • jenta har godt to i seg
Artikkelside

to 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tvá, akkusativ til tveir

Betydning og bruk

  1. grunntallet 2
    Eksempel
    • han lot seg ikke be to ganger;
    • det skal vi bli to om
  2. skolekarakteren 2
    Eksempel
    • han fikk 2 i norsk

Faste uttrykk

  • legge sammen to og to
    trekke en enkel slutning
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • to–tre
    • to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    • noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • være to om
    være to parter
    • de var to om å klare utgiftene
Artikkelside

toe

verb

Opphav

norrønt þvá

Betydning og bruk

i religiøst og poetisk språk: vaske, tvette

Faste uttrykk

  • toe sine hender
    fraskrive seg ansvaret
Artikkelside

snittflate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. flate som kommer fram når noe er skåret over
    Eksempel
    • kutt tomatene i to og legg dem med snittflaten opp
  2. i matematikk: flate som framkommer ved (tenkt) snitt (2, 3) gjennom geometrisk figur
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

testamentvitne, testamentsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av to vitner (1 som er til stede når noen setter opp et testament (1)
Artikkelside

termometer

substantiv intetkjønn

Opphav

av termo- og -meter

Betydning og bruk

instrument til å måle temperatur med;
Eksempel
  • termometeret viste to plussgrader
Artikkelside

teigskille

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grense mellom to teiger
Artikkelside

taudragning, taudraing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. konkurranse der to lag eller to personer drar i hver sin tauende;
  2. i overført betydning: situasjon med harde forhandlinger;
    Eksempel
    • en taudragning om hvordan pengene skal brukes
Artikkelside

svart-hvitt, svart-kvitt

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

  1. fargeskala fra svart til hvitt
    Eksempel
    • bilder i svart-hvitt
  2. i overført betydning: tilstand sett som kontraster mellom to ytterpunkter
    Eksempel
    • saken ble framstilt i svart-hvitt
Artikkelside

Nynorskordboka 1745 oppslagsord

to 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tó f

Tyding og bruk

grasflekk mellom steinar eller kjørr;
lita grasvaksen hylle i berg
Artikkelside

to 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tó

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er godt to i kleda
  2. i overført tyding: eigenskap, natur, gjevnad
    Døme
    • ho har godt to i seg
Artikkelside

to 3

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tvá, akkusativ til tveir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 2
    Døme
    • ho lét seg ikkje be to gonger;
    • sikkert som at to og to er fire
  2. skulekarakteren 2
    Døme
    • han fekk 2 i norsk

Faste uttrykk

  • leggje saman to og to
    trekkje ei enkel slutning
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • to–tre
    • to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    • nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • vere to om
    vere to partar
    • dei var to om å ta avgjerda
Artikkelside

totalbeløp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samla beløp
Døme
  • totalbeløpet var over to millionar kroner
Artikkelside

snitt 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite glas øl (25 cl)
Døme
  • bestille to snitt pils
Artikkelside

termometer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av termo- og -meter

Tyding og bruk

instrument til måling av temperatur;
Døme
  • termometeret viste to plussgrader
Artikkelside

testamentvitne, testamentsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av to vitne (1, 3) som er til stades når nokon set opp eit testament (1, 1)
Artikkelside

rettleiar

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. person som informerer og gjev råd;
    person som rettleier
    Døme
    • fagleg rettleiar;
    • ein rettleiar for nytilsette
  2. skriftleg materiale med informasjon, retningslinjer og liknande;
  3. i utdanning: person som har ansvar for den faglege utviklinga til ein student
    Døme
    • på doktorgrada har ein minst to rettleiarar;
    • ho var rettleiaren min på masteroppgåva
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

svart-kvitt

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

  1. fargeskala frå svart til kvitt
    Døme
    • film i svart-kvitt
  2. i overført tyding: tilstand sett som kontrastar mellom to ytterpunkt
    Døme
    • saka vart framstilt i svart-kvitt
Artikkelside