Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

tettbygd, tettbygget

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med tett bebyggelse
    Eksempel
    • et tettbygd strøk
  2. Eksempel
    • en tettbygd mann

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt

tettbefolket, tettbefolka

adjektiv

Betydning og bruk

tettvokst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er dekket av et stort antall med noe og med små mellomrom;
    Eksempel
    • tettvokst skog
  2. med fast konsistens
    Eksempel
    • tettvokst ved
  3. Eksempel
    • en tettvokst kropp

tettsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tettbygd område
Eksempel
  • et tettsted med butikk;
  • en region med mange byer og tettsteder

tettgrendt

adjektiv

Betydning og bruk

tettbebyggelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tettbygd område
Eksempel
  • fartsgrensen i tettbebyggelsen er oftest 50 km/t

grønn lunge

Betydning og bruk

grønne områder i et ellers tettbygd strøk;
Sjå: grønn

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; beslektet med stav

Betydning og bruk

  1. kort, avskåret del av trestamme
    Eksempel
    • hoggestabbe
  2. fast, tettbygd person, plugg

soveby

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk dormitory town ‘sovesalsby’

Betydning og bruk

tettbygd boligstrøk nær større by

Nynorskordboka 16 oppslagsord

tettbygd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. der det står tett med hus og bur mange folk
    Døme
    • tettbygde strøk
  2. Døme
    • ein tettbygd mann

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, same opphav som (1; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. tettbygd område med gater, bustadhus, butikkar og andre bygningar som er sentrum for administrasjon, kultur eller liknande;
    stad med bystatus
    Døme
    • Bergen by;
    • byane i verda veks;
    • Hammerfest er den nordlegaste byen i verda;
    • ho likte å bu i byen
  2. i bunden form eintal: bysentrum
    Døme
    • dra inn til byen for å handle
  3. i bunden form eintal: folket i ein by (1, 1)
    Døme
    • heile byen var på føtene
  4. særleg i samansetningar: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    heile landet
  • by og land
    heile landet
  • på byen
    utestader i byen
    • ein kveld på byen;
    • dei tok seg ein tur på byen;
    • vere ute på byen og feste

tettbusetnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tettbygd område
Døme
  • folk er best tent med ein gjennomgangsveg utanom tettbusetnaden

trongbølt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er trongbølt der

tettvaksen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er dekt av eit stort tal av noko og med små mellomrom;
    Døme
    • tettvaksen skog
  2. med fast konsistens
    Døme
    • tettvaksen ved
  3. Døme
    • ein tettvaksen kropp

tettstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tettbygd område
Døme
  • byar og tettstader er urbane strøk;
  • før 1950 budde berre halvparten av folket i byar og tettstader

tettgrendt

adjektiv

Tyding og bruk

tettfolka

adjektiv

Tyding og bruk

med høg folketettleik;

agglomerasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aglomerasjoˊn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det å samle mange menneske, arbeidsplassar, aktivitetar og liknande i eitt område
    Døme
    • ukoordinert og tilfeldig agglomerasjon
  2. samanhengande tettbygd område
    Døme
    • agglomerasjonar med over éin million innbyggjarar

soveby

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk dormitory town ‘sovesalsby’

Tyding og bruk

tettbygd bustadstrøk nær ein større by