Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

termin

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin terminus ‘grense’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom
    Eksempel
    • etter første termin går forretningene i pluss
  2. fastsatt tidsfrist;
    Eksempel
    • avdragene er fordelt på fire terminer
  3. beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen termin (2)
    Eksempel
    • betale forfalte terminer
  4. beregnet dato for fødsel (1)
    Eksempel
    • hun har termin 1. april;
    • barnet kom på termin

det vil si

Betydning og bruk

med andre ord;
det betyr;
forkortet dvs.;
Se: si
Eksempel
  • første termin, det vil si januar, februar og mars

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    • avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    • gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt

terminere

verb

Opphav

av termin

Betydning og bruk

gjøre slutt på;
Eksempel
  • partene er enige om å terminere avtalen

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Betydning og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmidler som frakter passasjerer eller gods
    Eksempel
    • bussen kjører til terminalen
  2. lite apparat som sender og mottar informasjon fra en sentral datamaskin;
    Eksempel
    • tastatur og dataskjerm utgjør til sammen en terminal

budsjettermin, budsjett-termin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom som det settes opp budsjett for;
jamfør termin (1)

annuitet

substantiv hankjønn

Uttale

anuiteˊt

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; av latin annus ‘år’

Betydning og bruk

fast sum av renter og avdrag som skal betales hver termin til et lån er nedbetalt

etterskuddsrente, etterskottsrente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. rente (2) på lån betalt ved slutten av en termin (3)
  2. tilleggsrente ved for sen betaling beregnet fra forfall og fram til betalingen;

forfall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av forfalle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gården er i forfall;
    • moralsk forfall
  2. Eksempel
    • betale ved forfall

Nynorskordboka 7 oppslagsord

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin

terminal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av latin terminus; jamfør termin

Tyding og bruk

  1. større stasjon (2) for transportmiddel som fraktar passasjerar eller gods
    Døme
    • godset blir lest av på terminalen
  2. lite apparat som sender og mottek informasjon frå ein sentral datamaskin;
    Døme
    • datamaskinen har ein enkel terminal

budsjettermin, budsjett-termin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom som eit budsjett blir sett opp for;
jamfør termin (1)

etterskotsrente, etterskottsrente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rente (1, 2) på lån betalt ved slutten av ein termin (3)
  2. tilleggsrente ved for sein betaling rekna frå forfall og fram til betalinga;

annuitet

substantiv hankjønn

Uttale

anuiteˊt

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; av latin annus ‘år’

Tyding og bruk

fast sum av renter og avdrag som skal betalast kvar termin til dess eit lån er nedbetalt

forfall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av forfalle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i forfall;
    • moralsk forfall
  2. siste betalingsfrist;
    Døme
    • betale ved forfall

tidlengd, tidlengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk