Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
145 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

tenner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. sigarettenner
  3. person som tenner noe
    Eksempel
    • lyktetenner
Artikkelside

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • tenne opp i peisen – nøre opp;
    • tenne på et hus – sette fyr på
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa
  3. få en sprengladning til å gå av;
    om motor: starte
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
    • i overført betydning: bli opphisset
      • da han slo, tente jeg for alvor;
      • tenne på, bli tent på noe – bli fyr og flamme

Faste uttrykk

  • tenne på
    føle seg tiltrukket av, bli fyr og flamme over (noe, noen)
Artikkelside

tann

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
    Eksempel
    • trekke, slå ut, felle en tann;
    • hakke tenner av kulde, redsel
  2. (tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang eller på eggen til et skjæreverktøy
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • føle noen på tennene
    (egentlig om hester for å fastslå alderen) undersøke, kartlegge en annen parts styrke, hensikter eller lignende
  • rustet til tennene
    (egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring
  • vise tenner
    vise at en er sint; ta igjen
Artikkelside

hjullås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre kjøretøy i å kjøre
    Eksempel
    • Statens vegvesen setter hjullås på vogntoget, slik at ikke sjåføren kan kjøre videre
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på håndskytevåpen der avtrekket løser ut en fjær som setter et riflete hjul eller en trinse i bevegelse som så roterer mot et svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gnister som tenner fengkruttet
Artikkelside

brosje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin brocchus ‘som har framstående tenner’

Betydning og bruk

smykke festet med nål;
Artikkelside

bru, bro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet
Artikkelside

protese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pro- og thesis; jamfør tese (2

Betydning og bruk

kunstig erstatning for en kroppsdel, for eksempel tenner, arm, bein og lignende
Artikkelside

motorsag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

motordrevet sag med tenner på et kjede som roterer rundt et avlangt blad
Artikkelside

innsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. plassert inn
    Eksempel
    • ha innsatte tenner
  2. som er satt inn i et embete, verv eller lignende
    Eksempel
    • en lovlig innsatt president
  3. brukt som substantiv: person som soner en dom i fengsel
    Eksempel
    • en innsatt i fengselet;
    • de innsatte gjorde opprør
Artikkelside

lapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt leppr

Betydning og bruk

  1. stykke av tøy, skinn eller lignende;
    Eksempel
    • sy lapper på albuene;
    • buksa var bare lapp i lapp
  2. avrevet eller tillaget papirstykke;
    Eksempel
    • notere på løse lapper;
    • få med lapp hjem fra skolen
  3. Eksempel
    • han stakk ofte til niesene noen lapper når han var på besøk
  4. i bestemt form entall: førerkort
    Eksempel
    • miste lappen
  5. flik som henger ned
  6. innskjæring på et blad (1) som ikke går mer enn halvveis inn mot midtnerven
    Eksempel
    • runde lapper med 15 tenner
  7. lite stykke med jord
  8. liten, tykk pannekake
    Eksempel
    • steke lapper
Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra og, gammaldansk tændæ; samanheng med tandre (2 og tunder

Tyding og bruk

  1. få (noko) til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne opp i, på peisen;
    • tenne på eit hus
  2. skru på (elektrisk) lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa
  3. få (ein sprengladning) til å gå av
  4. om eksplosjonsmotor: starte (1
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd, inspirere
    Døme
    • ei bok som tenner – vekkjer levande interesse;
    • talaren tende tilhøyrarane
    • få til å loge opp;
      vekkje til live
      • tenne ei von
    • bli oppglødd
      • tenne på ein idé;
      • tenne erotisk
Artikkelside

tenne 2

tenna

verb

Opphav

av tann

Tyding og bruk

  1. setje eller vøle tenner på (jf tann 2);
    gjere taggete
    Døme
    • tenne ei rive, ei sag
  2. syne tenner, ha eit visst slag tenner (jf tann 1)
    Døme
    • hesten tenner vent – har fine tenner
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
    Døme
    • trekkje, slå ut ei tann;
    • felle, hakke tenner;
    • kunstige tenner
  2. tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong eller på eggen på skjereverktøy

Faste uttrykk

  • føle nokon på tennene
    utfordre, prøve nokon
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • vise tenner
    ta att, syne sinne
Artikkelside

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside

brosje

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin brocchus ‘som har framståande tenner’

Tyding og bruk

smykke festa med nål;
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

motorsag

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

motordriven sag med tenner på ei kjede som roterer kring eit avlangt blad
Artikkelside

innsett

adjektiv

Opphav

av innsetje

Tyding og bruk

  1. plassert inn
    Døme
    • han hadde innsette tenner
  2. som er sett inn i eit embete, verv eller liknande
    Døme
    • den innsette presidenten
  3. brukt som substantiv: person som sonar ein dom i fengsel
    Døme
    • ein innsett i fengselet;
    • dei innsette fekk lufte seg kvar ettermiddag
Artikkelside

krutkjerring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lite røyr av papir som er fylt med krut (1), og som freser, sprutar gneistar og sprett rundt når ein tenner på det
Artikkelside

lapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt leppr

Tyding og bruk

  1. lite stykke av tøy, skinn eller liknande;
    Døme
    • sy på ein lapp på kneet;
    • trøya var berre lapp i lapp
  2. avrive eller tillaga papirstykke;
    Døme
    • notere på lause lappar;
    • få med lapp heim frå skulen
  3. Døme
    • koste eit par lappar
  4. i bunden form eintal: førarkort
    Døme
    • ta lappen
  5. flik som heng ned
  6. innskjering på eit blad (1) som ikkje går meir enn halvveges inn mot midtnerven
    Døme
    • runde lappar med 15 tenner
  7. lite jordstykke
  8. lita, tjukk pannekake
    Døme
    • steikje lappar
Artikkelside
Side 1 av 9