Avansert søk

201 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 201 oppslagsord

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkjegrunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagarminnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje!var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande tilvere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
  • tenkje ut
    finne fram til (noko) ved tankeverksemd

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda

resonnering

substantiv hokjønn

Opphav

av resonnere

Tyding og bruk

det å tenkje over noko
Døme
  • resonnering om aktuelle spørsmål

resonnere

resonnera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

tenkje over
Døme
  • resonnere seg fram til noko
  • brukt som adjektiv:
    • skrive i ein resonnerande stil

oppheita

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høgare temperatur enn vanleg
    Døme
    • kinna var oppheita av feberen
  2. som er prega av høg aktivitet
    Døme
    • ein oppheita økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Døme
    • ein oppheita debatt;
    • dei oppheita kjenslene gjorde det vanskeleg å tenkje klart

berekne

berekna

verb

Uttale

berekˊne

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. rekne ut, kalkulere
    Døme
    • berekne styrken av ein bjelke;
    • berekne masketalet til ein genser;
    • berekne noko for høgt;
    • berekne noko for lågt;
    • berekna marknadspris;
    • prosjektet er berekna til 8 mill. kr
  2. tenkje seg, vente (2, 3);
    rekne med
    Døme
    • berekne følgjene av noko;
    • berekne verknadene av noko;
    • det gjekk som berekna
  3. lage for
    Døme
    • boka er berekna på barn;
    • området er berekna for fotgjengarar

Faste uttrykk

  • berekne seg
    rekne seg
    • berekne seg avanse

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle tingallting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

menneskehjerne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hjerne (1) til eit menneske
  2. evne til å tenkje;

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

presumere

presumera

verb

Opphav

av latin praesumere ‘tenkje seg føreåt’

Tyding og bruk

tru, gå ut frå, rekne med, meine
  • brukt som adjektiv:
    • eit presumert samtykke