Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

tape seg

Betydning og bruk

forringes; miste skjønnheten;
Se: tape

falme

verb

Opphav

norrønt fǫlna ‘blekne, visne’

Betydning og bruk

miste glansen eller fargen;
tape seg;
Eksempel
  • stoffet er falmet;
  • sollyset har falmet møblene;
  • æren har falmet etter hvert
  • brukt som adjektiv
    • en falmet skjønnhet

fallere

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, fra latin ‘svikte’; jamfør norrønt fallera

Betydning og bruk

  1. slå feil;
  2. tape seg;
    falle av
    Eksempel
    • hun har begynt å fallere

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap, miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe(n);
    • tape noe(n) av synemiste øyekontakten med ; se syn;
    • tape terrengbli drevet tilbake, miste oppslutning;
    • ikke være tapt bak en vognse vogn
  2. lide nederlag, bli slått
    Eksempel
    • tape en krig, en sak, en cupkamp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den tapende part
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • hun har tapt seg;
    • foredraget taper seg på trykk;
    • tråkket tapte seg i urable borte, utydelig;
    • hun har tapt seg flere kilogått flere kilo ned i vekt

Faste uttrykk

  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
  • tape seg
    forringes; miste skjønnheten

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)

fersk

adjektiv

Opphav

av lavtysk versch, norrønt ferskr; samme opprinnelse som frisk (2

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende;
    nylig hendt, laget eller tilberedt;
    Eksempel
    • fersk maling;
    • ferske boller;
    • ferske spor;
    • ferske nyheter
  2. som ikke er salt eller saltet
    Eksempel
    • fersk sild;
    • ferskt vann
  3. uerfaren, ny;
    Eksempel
    • ferske fjes;
    • han var fersk i faget

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    mens en gjør noe galt;
    på fersken
    • butikktyven ble tatt på fersk gjerning

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tape seg

Tyding og bruk

bli ringare, falme, bli borte;
Sjå: tape

ringast

verb

Opphav

av ring (3

Tyding og bruk

bli ringare, tape seg;
Døme
  • husa ringast

legne

legna

verb

Opphav

samanheng med liggje

Tyding og bruk

særleg om mat: tape seg ved å liggje for lenge;
få usmak, bli skjemd
Døme
  • fisken er legna

fallere

fallera

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, frå latin ‘svike, svikte, narre’; jamfør norrønt fallera

Tyding og bruk

  1. slå feil;
  2. tape seg;
    falle av
    Døme
    • han har begynt å fallere
  3. gje etter, fire, dempe seg

falme

falma

verb

Opphav

norrønt fǫlna ‘bleikne, visne’

Tyding og bruk

miste fargen eller glansen;
tape seg;
Døme
  • tøyet har falma;
  • sollyset har falma sofaen;
  • glansen har falma etter kvart
  • brukt som adjektiv
    • ein falma genser;
    • ei falma filmstjerne

hume

huma

verb

Opphav

jamfør norrønt húma ‘skumre’

Tyding og bruk

  1. stå rådlaus, gjerandslaus;
    tale fomlande
    Døme
    • ho stod og huma og visste ikkje kva ho skulle seie
  2. vere slapp, tung;
    Døme
    • hesten stod der og huma heile dagen og ville ikkje ete
  3. bli håttlaus av alderdom, tape seg, sløvast
    Døme
    • han tok til å hume
    • upersonleg:
      • det humar med handet går til atters

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
  • gå utor huset, bilen, senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnettømme ut;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!
  • falle utortape seg, magrast; (nesten) dåne

Faste uttrykk

  • utor måten
    umåteleg, over alle grenser
  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert

ugjerast

verb

Tyding og bruk

bli verre, ringare, styggare, meir sliten;
forfarast, forfalle, tape seg
Døme
  • ein ugjerst med åra;
  • reiskapen ugjerst

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap, gå med tap, gå glipp av, miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • tape terrengbli driven tilbake, miste oppslutning;
    • vere tapt for denne verdaleve i si eiga verd, vere fråverande
  2. lide nederlag, bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • ei tapt sak;
    • spelet er tapt;
    • den tapande parten

Faste uttrykk

  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
  • tape seg
    bli ringare, falme, bli borte

sigre 2

sigra

verb

Opphav

av sige

Tyding og bruk

  1. sige litt
    Døme
    • huset sigrar
  2. bli ringare, tape seg
    Døme
    • det sigra med han