Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

sympati

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; se -pati

Betydning og bruk

forståelse, velvilje;
motsatt antipati
Eksempel
  • ha, føle sympati for noe
Artikkelside

orientere seg

Betydning og bruk

  1. finne ut hvor en er
    Eksempel
    • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
    • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
  2. finne seg til rette;
    sette seg inn i;
    få oversikt over hovedlinjene
    Eksempel
    • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
    • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
  3. vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
    Eksempel
    • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
    • han orienterte seg mot kommunismen
Artikkelside

kassere inn

Betydning og bruk

  1. ta imot et pengebeløp;
    tjene;
    Eksempel
    • han kasserte inn flere millioner på handelen
  2. ta imot noe en mener en har rett på;
    bli tildelt;
    Eksempel
    • hun kasserte inn seieren;
    • han kasserte inn mye sympati etter ulykken
Artikkelside

vinne alles hjerter

Betydning og bruk

vinne alle for seg;
få alles sympati;
Se: hjerte
Artikkelside

en utstrakt hånd

Betydning og bruk

hjelp, støtte, sympati;
Artikkelside

ha til overs for

Betydning og bruk

ha sympati for (noen);
like (noen);
Se: overs
Artikkelside

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal;
    få av gårde;
    frakte, transportere
    Eksempel
    • sende et brev i posten;
    • varene blir sendt med fly;
    • de sendte en krans til begravelsen;
    • kan du sende meg en melding når du er framme?
    • jeg sender deg rapporten innen fredag
  2. la noen dra for å utføre noe
    Eksempel
    • de sendte en delegasjon til Paris;
    • landet sendte tropper til unnsetning;
    • han ble sendt til sjøs som femtenåring
  3. gi noe videre til noen
    Eksempel
    • send meg hammeren!
    • skal jeg sende rundt kakefatet?
  4. kaste, slenge;
    skyte
    Eksempel
    • han sendte en kule etter fienden;
    • de skal sende opp en satellitt
  5. rette mot;
    henvende
    Eksempel
    • han sendte henne et langt øyekast;
    • hun sendte dem et smil
  6. la utgå elektromagnetiske bølger;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et interessant program på tv i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde;
    • partikkelen sender ut stråling

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke på noen med sympati eller takknemlighet
    • hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside

semittisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. samling av trekk som er særegne for semittene eller deres språk
  2. sympati for jødene;
Artikkelside

utstrakt

adjektiv

Opphav

jamfør strekke (2

Betydning og bruk

  1. som er strakt ut
    Eksempel
    • ligge utstrakt
  2. Eksempel
    • drive en utstrakt hjelpevirksomhet

Faste uttrykk

  • en utstrakt hånd
    hjelp, støtte, sympati
Artikkelside

sympatisk

adjektiv

Betydning og bruk

som vekker ens sympati, tiltalende
Eksempel
  • et sympatisk menneske;
  • ha et sympatisk vesen;
  • det var sympatisk gjort;
  • prisen var sympatisk – rimelig
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

sympati

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘medkjensle’ og -pati

Tyding og bruk

samsvar i interesser, tankar og kjensler;
forståing, samhug, velvilje, motsett antipati
Døme
  • ha, vise sympati for noko(n)
Artikkelside

sende ein venleg tanke

Tyding og bruk

tenkje på nokon med sympati eller takksemd;
Sjå: sende
Døme
  • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

semittisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samling av drag (9) som er særeigne for semittane eller språket deira
  2. sympati for jødane;
Artikkelside

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utvikla av hus

Tyding og bruk

  1. i heimen eller huset til;
    på ein stad;
    Døme
    • overnatte hos oss;
    • heime hos far og mor;
    • dei var på besøk hos naboen
  2. i forretning, verksemd, institusjon eller liknande
    Døme
    • handle hos kjøpmannen;
    • dei har vore kunde hos firmaet i ti år;
    • ho var i forhøyr hos politiet;
    • arbeide hos bakaren;
    • gå i lære hos snikkaren;
    • få audiens hos paven;
    • ha pengar til gode hos nokon
  3. i ei gruppe;
    Døme
    • hos dei unge er slike haldningar vanlege;
    • hos oss et vi pizza på laurdagar;
    • ho har stor tillit hos veljarane
  4. som høyrer til, er knytt til, som finst i eller på;
    Døme
    • blodsystemet hos fiskane;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligg hos meg
  5. ved sida av;
    like ved;
    i lag med
    Døme
    • eg sat hos han da han var sjuk;
    • katten liker seg best på fanget hos meg
  6. i hugen til;
    i sinnet til
    Døme
    • ho møtte stor sympati hos dei;
    • han innynda seg hos oss
Artikkelside

sympatetisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; av same opphav som sympati

Tyding og bruk

  1. forelda: sympatisk
  2. forelda: som verkar med løynleg kraft

Faste uttrykk

  • sympatetisk blekk
    usynleg blekk som kan framkallast på ymse måtar
Artikkelside

overs

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg same opphav som over

Faste uttrykk

  • ha til overs for
    kjenne godhug eller sympati for (nokon)
  • til overs
    • til rest, ekstra
      • ha pengar til overs
    • overflødig, utanfor
      • kjenne seg til overs
Artikkelside

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

forståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forstå (1);
    Døme
    • få forståing av problemet
  2. det å forstå (2);
    Døme
    • ha forståing for andre;
    • arbeide for betre forståing mellom folk

Faste uttrykk

  • i forståing med
    i samsvar med
    • utbygginga skjedde i forståing med naboane
Artikkelside

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; frå lågtysk opphavleg ‘stå framfor(for å granske)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstå kva som blir sagt;
    • utsegna må forståast slik;
    • eg forstod det slik på han at han skulle kome;
    • det forstår seg;
    • forstår du tyrkisk?
  2. kunne setje seg inn i stoda til;
    ha toleranse og sympati for
    Døme
    • eg forstår deg så vel;
    • forstå motparten

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    vere flink til, kunne
    • du forstår deg på kunst
Artikkelside
Side 1 av 3