Bokmålsordboka
innkassere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innkassere | innkasserer | innkasserte | har innkassert | innkasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innkassert + substantiv | innkassert + substantiv | den/det innkasserte + substantiv | innkasserte + substantiv | innkasserende |
Opphav
gjennom tysk einkassieren, fra italiensk incassare, in- oppfattet som norsk inn; jamfør inkassoBetydning og bruk
- kreve inn
Eksempel
- innkassere fordringer;
- hun innkasserte kontingenten
- ta imot et pengebeløp;tjene
Eksempel
- firmaet innkasserte en gevinst på 60 millioner kroner
- ta imot noe en mener en har rett på;bli tildelt
Eksempel
- innkassere den ene suksessen etter den andre;
- innkassere æren for noe