Bokmålsordboka
inkasso
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inkasso | inkassoen | inkassoer | inkassoene |
Opphav
av italiensk incasso, av in- og capsa ‘kiste, kasse’; jamfør in-Betydning og bruk
inndriving av pengekrav, særlig på vegne av andre
Eksempel
- gå til rettslig inkasso