Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

svelle

verb

Opphav

norrønt svella

Betydning og bruk

svulme (opp, ut)
Eksempel
  • grynene sveller under koking;
  • bekken sveller opp i regnvær;
  • det er veldig så han sveller ut – legger på seg;
  • tallet på ansatte sveller opp
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

kjøve

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Betydning og bruk

  1. ta pusten fra;
    Eksempel
    • bli kjøvd av røyk
  2. Eksempel
    • kjøve ilden
    • brukt som adjektiv
      • en kjøvd lyd
  3. om rennende vann: svelle opp av frost;
    bli oppdemmet av is
    Eksempel
    • bekken kjøver opp
Artikkelside

trutne

verb

Opphav

norrønt þrútna, av truten

Betydning og bruk

  1. svulme, svelle, hovne opp
    Eksempel
    • fingeren, byllen har trutnet
  2. om (båt og lignende av) treverk: svelle, bli tett
    Eksempel
    • båten lakk som en sil før den trutnet
Artikkelside

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med svelle

Betydning og bruk

oppsvulming, forstørrelse av organer eller organdeler
Eksempel
  • godartet, ondartet svulst;
  • svulst på hjernen
Artikkelside

svullen

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av svelle

Betydning og bruk

oppsvulmet, opphovnet
Artikkelside

svell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svell; av svelle

Betydning og bruk

is på marka, issvull
Artikkelside

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære (2 og jest

Betydning og bruk

  1. syde, bruse
    Eksempel
    • deigen eser
  2. i overført betydning: svulme opp, bli større
    Eksempel
    • kostnadene eser;
    • kneet este veldig etter fallet
  3. være i bevegelse eller uro;

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigere eller tykkere;
    vokse (2
    • kroppen eser ut;
    • storbyene eser ut i rekordfart
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

svelle

svella

verb

Opphav

norrønt svella

Tyding og bruk

  1. få større omfang;
    Døme
    • gryna svell under koking;
    • bekken svell opp i regnvêr;
    • det er svært kor han svell ut – legg på seg
  2. fryse til eit tjukt islag
  3. lage seg svoll (1);
    hovne opp
    Døme
    • fingeren svall
    • losne av betennelse
      • flisa svall ut av fingeren
Artikkelside

pløse 2

pløsa

verb

Faste uttrykk

Artikkelside

pløse seg

Tyding og bruk

svelle ut i posar;
Sjå: pløse
Døme
  • lefsa skal pløse seg
Artikkelside

orgasme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av organ ‘svelle’

Tyding og bruk

høgdepunkt av lystkjensle under seksuell opphissing;
seksuell utløysing
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

kjøve

kjøva

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Tyding og bruk

  1. ta pusten frå;
    Døme
    • kjøve nokon;
    • bli kjøvd av røyk
  2. Døme
    • kjøve elden
    • brukt som adjektiv
      • ein kjøvd lyd
  3. om rennande vatn: svelle opp av frost;
    bli oppdemd av is
    Døme
    • bekken kjøver opp
Artikkelside

knyte seg

Tyding og bruk

Sjå: knyte
  1. dra seg saman;
    klemme
    Døme
    • det knyter seg for bringa
  2. om blomsterbotn: svelle opp til kart
    Døme
    • epla knyter seg
Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg
Artikkelside

bule ut

Tyding og bruk

stå ut som ein bule (2;
svelle, bule;
Sjå: bule
Døme
  • magen bula ut;
  • den eine veggen bular ut
Artikkelside

vatne treverk

Tyding og bruk

væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping;
Sjå: vatne
Artikkelside
Side 1 av 4