Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

svelge

verb

Opphav

norrønt svelgja, svelga

Betydning og bruk

  1. ved en muskelbevegelse i svelget (2 føre mat, drikke eller lignende ned i spiserøret
    Eksempel
    • svelge maten i en fart
  2. holde igjen en følelsesreaksjon, særlig gråt
    Eksempel
    • hun svelger gråten
  3. i overført betydning: bite i seg;
    finne seg i
    Eksempel
    • han svelget ydmykelsen
  4. brukt som adjektiv: gapende, bunnløs
    Eksempel
    • et svelgende dyp

vrangstrupe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i uttrykk for å svelge feil: luftrør (1);
til forskjell fra spiserør

Faste uttrykk

  • få noen i vrangstrupen
    få svært imot noen
  • sette/få noe i vrangstrupen
    • få noe ned i luftrøret som skulle i spiserøret
      • sette maten i vrangstrupen;
      • han fikk en kjøttbit i vrangstrupen
    • få svært imot noe
      • jeg har fått all religion i vrangstrupen
    • brukt for å uttrykke (sjokkartet) overraskelse
      • hun satte kaffen i vrangstrupen da hun fikk vite det

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

sluke

verb

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. svelge grådig og fort;
    svelge i store biter eller slurker
    Eksempel
    • sluke maten;
    • sluke i seg noe;
    • han gikk under og slukte vann
  2. uttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder
    Eksempel
    • han mumler og sluker ordene
  3. se på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Eksempel
    • hun sluker ham med øynene;
    • de slukte hvert ord
  4. legge under seg;
    ta over
    Eksempel
    • de store landene sluker de små
  5. la forsvinne;
    Eksempel
    • mørket slukte henne;
    • ovnen sluker en masse ved;
    • dette vil sluke en masse penger;
    • arbeidet sluker all min tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier

skylle 2

verb

Betydning og bruk

  1. flomme, fosse
    Eksempel
    • sjøen skyller over rekka
  2. føre eller rive med seg
    Eksempel
    • bølgene skylte en mann over bord;
    • vrakgods var skylt i land
  3. i overført betydning: spre seg;
    gjøre seg stadig med gjeldende;
    Eksempel
    • sinnet skylte gjennom henne;
    • eldrebølgen skyller over landet
  4. rense i eller med vann
    Eksempel
    • skylle tøy;
    • hun skyller saltet av fisken;
    • han skylte hendene grundig

Faste uttrykk

  • skylle i seg
    sette til livs i store mengder
    • han skylte i seg kaffe
  • skylle ned
    • svelge
      • skylle ned tabletter med vann
    • hølje ned
      • regnet skylte ned
    • spyle toalettet etter bruk
      • skylle ned i do

pille 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin pilula ‘liten kule’

Betydning og bruk

medikament i skive- eller kuleform;
Eksempel
  • pillene hjelper mot hodepine

Faste uttrykk

  • bitter pille
    noe ubehagelig en må finne seg i
    • det ble en bitter pille å svelge;
    • han fikk smake den bitre pillen
  • sukre pillen
    mildne inntrykket av noe ubehagelig

kamel

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊl

Opphav

norrønt kamell, gjennom lavtysk og gresk kamelos; fra semittisk gamal ‘pukkeldyr’

Betydning og bruk

  1. klauvdyr med pukkel;
    fellesbetegnelse for kamel (2) og dromedar
  2. kamel (1) med to pukler;
    Camelus bactrianus

Faste uttrykk

  • svelge/sluke kameler
    godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet
    • begge partene måtte svelge noen kameler;
    • partiet sluker kameler for å komme i regjering

svelge/sluke kameler

Betydning og bruk

godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet;
Sjå: kamel
Eksempel
  • begge partene måtte svelge noen kameler;
  • partiet sluker kameler for å komme i regjering

tranghalset, tranghalsa

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med trang hals (4)
    Eksempel
    • tranghalset flaske
  2. som har vondt for å svelge
    Eksempel
    • være hes og tranghalset

svelging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å svelge
Eksempel
  • stoffet er giftig ved svelging

Nynorskordboka 3 oppslagsord

svelgje, svelge

svelgja, svelga

verb

Opphav

norrønt svelgja, svelga

Tyding og bruk

  1. med ei muskelrørsle i svelget (2 føre mat, drikke eller liknande ned i matrøyret
    Døme
    • svelgje ei tugge
  2. halde att ein kjenslereaksjon, særleg gråt
    Døme
    • han svelgjer gråten i seg
  3. i overført tyding: bite i seg;
    finne seg i
    Døme
    • ho svelgde skamma
  4. brukt som adjektiv: botnlaus, gapande
    Døme
    • eit svelgjande djup

skylje

skylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skol

Tyding og bruk

  1. fløyme, fosse
    Døme
    • sjøen skylde over rekkja
  2. føre eller rive med seg
    Døme
    • bølgjene skylde ein mann over bord;
    • vrakgods var skylt i land
  3. i overført tyding: spreie seg;
    gjere seg stadig meir gjeldande;
    Døme
    • sinnet skylte gjennom henne;
    • eldrebølgja skyl over landet
  4. reinse i eller med vatn
    Døme
    • skylje kleda;
    • ho skyl sand og skit av trappa;
    • han skylde hendene i vatnet

Faste uttrykk

  • skylje i seg
    setje til livs i store mengder
    • ho skyl i seg kaffi
  • skylje ned
    • svelge
      • skylje ned tablettar med vatn
    • hølje ned
      • regnet skylde ned
    • spyle toalettet etter bruk
      • han gløymde å skylje ned

skylje ned

Tyding og bruk

Sjå: skylje
  1. svelge
    Døme
    • skylje ned tablettar med vatn
  2. hølje ned
    Døme
    • regnet skylde ned
  3. spyle toalettet etter bruk
    Døme
    • han gløymde å skylje ned