Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
suveren
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
suvereˊn
Opphav
av
suveren
(
2
II)
Betydning og bruk
fyrste
(1)
,
konge
(
1
I
, 1)
;
statsoverhode
Artikkelside
suveren
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘høyest’
Betydning og bruk
fri, uavhengig
Eksempel
en
suveren
stat
;
et folks
suverene
rettigheter
svært god eller dyktig
Eksempel
være
suveren
i en konkurranse
;
han er
suveren
i engelsk
brukt som adverb:
spille helt
suverent
fullstendig, absolutt
Eksempel
med
suveren
forakt
brukt som adverb:
suverent se bort fra reglene
Artikkelside
beherskelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
behærˊskelse
Betydning og bruk
evne til å
beherske seg
;
det å være
behersket
Eksempel
miste
beherskelsen
det å
beherske
(1)
noe
Eksempel
få en pris for suveren beherskelse av filmspråket
Artikkelside
overlegen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’
Betydning og bruk
bedre, dyktigere
eller lignende
;
i særklasse
;
suveren
(
2
II
, 2)
Eksempel
hun var dem helt
overlegen
i alt
;
en
overlegen
kunstner
klar
(
1
I
, 7)
Eksempel
en overlegen vinner
brukt som adverb:
seire overlegent
som har store tanker om seg selv
;
storsnutet, hoven
Eksempel
en
overlegen
fyr
Artikkelside
kaldblodighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
kaldblodig
(2)
Eksempel
et bevis på noens kaldblodighet
;
redningsmannskapet viste suveren kaldblodighet
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
suveren
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
suvereˊn
Opphav
av
suveren
(
2
II)
Tyding og bruk
fyrste
(
1
I
, 1)
,
konge
(
1
I
, 1)
;
statsoverhovud
Artikkelside
suveren
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘høgast’
Tyding og bruk
fri, sjølvråden, ubunden
Døme
ein suveren stat
svært god eller dyktig
Døme
ho er suveren i engelsk
;
vere suveren i ein konkurranse
brukt som adverb:
spele heilt suverent
absolutt, fullstendig
Døme
ei suveren forakt for spelereglane
brukt som adverb:
suverent sjå bort frå klagene
Artikkelside
overlegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’
Tyding og bruk
meir dugande, betre
;
i særklasse
;
suveren
(
2
II)
Døme
ho var heilt overlegen i alt
klar
(
1
I
, 7)
Døme
ein overlegen siger
brukt som adverb:
vinne overlegent
som har store tankar om seg sjølv
;
hoven, innbilsk, sjølvgod
Døme
ein overlegen fyr
Artikkelside
kaldblodigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
kaldblodig
(2)
Døme
utføre ei ugjerning med kaldblodigheit
;
redningsmannskapet synte suveren kaldblodigheit
Artikkelside