Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

suveren 1

substantiv hankjønn

Uttale

suvereˊn

Opphav

av suveren (2

Betydning og bruk

suveren 2

adjektiv

Opphav

fra fransk ‘høyest’

Betydning og bruk

  1. fri, uavhengig
    Eksempel
    • en suveren stat;
    • et folks suverene rettigheter
  2. svært god eller dyktig
    Eksempel
    • være suveren i en konkurranse;
    • han er suveren i engelsk
    • brukt som adverb:
      • spille helt suverent
  3. fullstendig, absolutt
    Eksempel
    • med suveren forakt
    • brukt som adverb:
      • suverent se bort fra reglene

beherskelse

substantiv hankjønn

Uttale

behærˊskelse

Betydning og bruk

  1. evne til å beherske seg;
    det å være behersket
    Eksempel
    • miste beherskelsen
  2. det å beherske (1) noe
    Eksempel
    • få en pris for suveren beherskelse av filmspråket

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr

kaldblodighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være kaldblodig (2)
Eksempel
  • et bevis på noens kaldblodighet;
  • redningsmannskapet viste suveren kaldblodighet

Nynorskordboka 4 oppslagsord

suveren 1

substantiv hankjønn

Uttale

suvereˊn

Opphav

av suveren (2

Tyding og bruk

suveren 2

adjektiv

Opphav

frå fransk ‘høgast’

Tyding og bruk

  1. fri, sjølvråden, ubunden
    Døme
    • ein suveren stat
  2. svært god eller dyktig
    Døme
    • ho er suveren i engelsk;
    • vere suveren i ein konkurranse
    • brukt som adverb:
      • spele heilt suverent
  3. absolutt, fullstendig
    Døme
    • ei suveren forakt for spelereglane
    • brukt som adverb:
      • suverent sjå bort frå klagene

overlegen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’

Tyding og bruk

  1. meir dugande, betre;
    i særklasse;
    Døme
    • ho var heilt overlegen i alt
  2. Døme
    • ein overlegen siger
    • brukt som adverb:
      • vinne overlegent
  3. som har store tankar om seg sjølv;
    hoven, innbilsk, sjølvgod
    Døme
    • ein overlegen fyr

kaldblodigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere kaldblodig (2)
Døme
  • utføre ei ugjerning med kaldblodigheit;
  • redningsmannskapet synte suveren kaldblodigheit