Artikkelside

Bokmålsordboka

suveren 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en suveren	suverenen	suverener	suverenene

Uttale

suvereˊn

Opphav

Betydning og bruk

fyrste (1), konge (, 1);