Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Begge ordbøkene
Begge ordbøkene
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
4 treff
.
Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
suveren
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
suvereˊn
Opphav
av
suveren
(
2
II)
Betydning og bruk
fyrste
(1)
,
konge
(
1
I
, 1)
;
statsoverhode
Artikkelside
suveren
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘høyest’
Betydning og bruk
fri, uavhengig
Eksempel
en
suveren
stat
;
et folks
suverene
rettigheter
svært god eller dyktig
Eksempel
være
suveren
i en konkurranse
;
han er
suveren
i engelsk
brukt som adverb:
spille helt
suverent
fullstendig, absolutt
Eksempel
med
suveren
forakt
brukt som adverb:
suverent se bort fra reglene
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
suveren
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
suvereˊn
Opphav
av
suveren
(
2
II)
Tyding og bruk
fyrste
(
1
I
, 1)
,
konge
(
1
I
, 1)
;
statsoverhovud
Artikkelside
suveren
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘høgast’
Tyding og bruk
fri, sjølvråden, ubunden
Døme
ein suveren stat
svært god eller dyktig
Døme
ho er suveren i engelsk
;
vere suveren i ein konkurranse
brukt som adverb:
spele heilt suverent
absolutt, fullstendig
Døme
ei suveren forakt for spelereglane
brukt som adverb:
suverent sjå bort frå klagene
Artikkelside
Fann du ordet du leita etter?
Ja
Nei