Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
stue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
pakke eller stable tett
;
jamfør
stuende
Eksempel
stue
bagasje bak i bilen
;
lasten må
stues
ordentlig
;
møblene ble
stuet
vekk på loftet
Artikkelside
stue
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
gjøre butt eller flat
Eksempel
bilen ble
stuet
sammen ved kollisjonen
forstue
(
2
II)
Eksempel
stue
beinet sitt
Artikkelside
stue
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning
eller
saus
Eksempel
stue
erter
brukt som adjektiv:
stuede
poteter
Artikkelside
stue
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stofa
Betydning og bruk
lite, enkelt hus, stove
Eksempel
husmanns
stue
, åre
stue
;
de bodde i en liten
stue
særlig
i
sammensetninger
: hus brukt til overnatting
eller
servering
skiforeningens
stuer
melder om godt besøk
;
fjell
stue
, sports
stue
oppholdsrom i bolighus
Eksempel
beste
stue
, for
stue
, daglig
stue
, peise
stue
, spise
stue
(større) rom, lokale
syke
stue
, skole
stue
, arbeids
stue
, sy
stue
, råd
stue
, ting
stue
Artikkelside
stuende
adverb
Opphav
av
stue
(
2
II)
Faste uttrykk
stuende full
svært full
bussene er stuende full
;
det var stuende fullt i lokalet
Artikkelside
stuedør
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dør til
stue
(
1
I)
Eksempel
fiske like utenfor
stuedøra
;
ikke gå utenfor
stuedøra
–
holde seg inne
Artikkelside
høysete
,
høgsete
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hásæti
Betydning og bruk
om norrøne forhold
: gjeveste plass i stue
eller
hall
plass ved enden av langbordet
Faste uttrykk
sette i høysetet
prioritere høyest
sikkerheten ble satt i høysetet under arrangementet
;
skolen setter trivsel i høysetet
Artikkelside
tømmerstue
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stue av tømmer
Artikkelside
stuing
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
stue
(
2
II)
Eksempel
stuing av bagasje
Artikkelside
årestue
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: enetasjes
stue
(
1
I
, 1)
med
åre
(
3
III)
midt på gulvet og åpning for røyken i taket
;
ljorestue
,
røykstue
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
stue
2
II
,
stuve
1
I
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
pakke eller stable tett
;
jamfør
stuande
Døme
stue
lasta forsvarleg
;
dei stuar bagasje bak i bilen
;
ho har stua bort vinterutstyret
Artikkelside
stue
3
III
,
stuve
2
II
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere butt eller flat
Døme
bilane vart stua i kollisjonen
forstue
(
2
II)
Døme
stue
foten sin
Artikkelside
stue
4
IV
stua
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning
eller
saus
Døme
stue erter
brukt som adjektiv:
stua kål
Artikkelside
stove
,
stue
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stofa
(
stoga, stufa
)
Tyding og bruk
lite hus (med eitt rom)
Døme
husmanns
stove
;
åre
stove
;
dei budde i ei lita
stove
hytte brukt til herberge, kvileplass
og liknande
Døme
fjell
stove
;
vakt
stove
bustadhus (på ein gard)
Døme
byggje seg både
stove
og fjøs
opphaldsrom i eit bustadhus
Døme
beste
stove
;
dagleg
stove
;
peise
stove
(stort) opphaldsrom, lokale
Døme
arbeids
stove
;
råds
stove
;
sjuke
stove
;
skule
stove
;
ting
stove
;
varme
stove
Artikkelside
stuing
1
I
,
stuving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stue
(
2
II)
Døme
stuing av bilar på ferjedekk
Artikkelside
stuing
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stue
(
4
IV)
Døme
drive med steiking og stuing på kjøkenet
stua grønsaker eller liknande
Døme
lage stuing av erter og mandelpoteter
som etterledd i ord som
ertestuing
kålstuing
Artikkelside
stuar
,
stuvar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stue
(
2
II)
Tyding og bruk
person som har til yrke å laste gods
Artikkelside
frikassé
,
frikasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
frikaseˊ
Opphav
av
fransk
fricasser
‘stue’
;
samanheng
med
fritere
Tyding og bruk
matrett av kokte kjøtstykke og grønsaker i lys saus
som etterledd i ord som
hønsefrikassé
lammefrikassé
Artikkelside
forstue
2
II
,
forstuve
forstua, forstuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet samanheng med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg
;
stue
(
3
III)
,
vrikke
Døme
forstue
okla, handa
brukt som adjektiv
to forstua fingrar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100