Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

stue 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

pakke eller stable tett;
jamfør stuende
Eksempel
  • stue bagasje bak i bilen;
  • lasten må stues ordentlig;
  • møblene ble stuet vekk på loftet
Artikkelside

stue 3

verb

Opphav

beslektet med stuke

Betydning og bruk

  1. gjøre butt eller flat
    Eksempel
    • bilen ble stuet sammen ved kollisjonen
  2. Eksempel
    • stue beinet sitt
Artikkelside

stue 4

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

koke forskjellige matvarer, særlig grønnsaker, i jevning eller saus
Eksempel
  • stue erter
  • brukt som adjektiv:
    • stuede poteter
Artikkelside

stue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stofa

Betydning og bruk

  1. lite, enkelt hus, stove
    Eksempel
    • husmannsstue, årestue;
    • de bodde i en liten stue
    • særlig i sammensetninger: hus brukt til overnatting eller servering
      • skiforeningens stuer melder om godt besøk;
      • fjellstue, sportsstue
  2. oppholdsrom i bolighus
    Eksempel
    • bestestue, forstue, dagligstue, peisestue, spisestue
    • (større) rom, lokale
      • sykestue, skolestue, arbeidsstue, systue, rådstue, tingstue
Artikkelside

stuende

adverb

Opphav

av stue (2

Faste uttrykk

  • stuende full
    svært full
    • bussene er stuende full;
    • det var stuende fullt i lokalet
Artikkelside

stuedør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dør til stue (1
Eksempel
  • fiske like utenfor stuedøra;
  • ikke gå utenfor stuedøra – holde seg inne
Artikkelside

høysete, høgsete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hásæti

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: gjeveste plass i stue eller hall
  2. plass ved enden av langbordet

Faste uttrykk

  • sette i høysetet
    prioritere høyest
    • sikkerheten ble satt i høysetet under arrangementet;
    • skolen setter trivsel i høysetet
Artikkelside

tømmerstue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stue av tømmer
Artikkelside

stuing 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stue (2
Eksempel
  • stuing av bagasje
Artikkelside

årestue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: enetasjes stue (1, 1) med åre (3 midt på gulvet og åpning for røyken i taket;
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

stue 2, stuve 1

stua, stuva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

pakke eller stable tett;
jamfør stuande
Døme
  • stue lasta forsvarleg;
  • dei stuar bagasje bak i bilen;
  • ho har stua bort vinterutstyret
Artikkelside

stue 3, stuve 2

stua, stuva

verb

Opphav

same opphav som stuke (1

Tyding og bruk

  1. gjere butt eller flat
    Døme
    • bilane vart stua i kollisjonen
  2. Døme
    • stue foten sin
Artikkelside

stue 4

stua

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
Døme
  • stue erter
  • brukt som adjektiv:
    • stua kål
Artikkelside

stove, stue 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stofa (stoga, stufa)

Tyding og bruk

  1. lite hus (med eitt rom)
    Døme
    • husmannsstove;
    • årestove;
    • dei budde i ei lita stove
  2. hytte brukt til herberge, kvileplass og liknande
    Døme
    • fjellstove;
    • vaktstove
  3. bustadhus (på ein gard)
    Døme
    • byggje seg både stove og fjøs
  4. opphaldsrom i eit bustadhus
    Døme
    • bestestove;
    • daglegstove;
    • peisestove
  5. (stort) opphaldsrom, lokale
    Døme
    • arbeidsstove;
    • rådsstove;
    • sjukestove;
    • skulestove;
    • tingstove;
    • varmestove
Artikkelside

stuing 1, stuving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stue (2
Døme
  • stuing av bilar på ferjedekk
Artikkelside

stuing 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stue (4
    Døme
    • drive med steiking og stuing på kjøkenet
  2. stua grønsaker eller liknande
    Døme
    • lage stuing av erter og mandelpoteter
Artikkelside

stuar, stuvar

substantiv hankjønn

Opphav

av stue (2

Tyding og bruk

person som har til yrke å laste gods
Artikkelside

frikassé, frikasse

substantiv hankjønn

Uttale

frikaseˊ

Opphav

av fransk fricasser ‘stue’; samanheng med fritere

Tyding og bruk

matrett av kokte kjøtstykke og grønsaker i lys saus
Artikkelside

forstue 2, forstuve

forstua, forstuva

verb

Opphav

frå lågtysk, av for- (2; etterleddet samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg;
Døme
  • forstue okla, handa
  • brukt som adjektiv
    • to forstua fingrar
Artikkelside
Side 1 av 5