Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
stryk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stryke
Betydning og bruk
pryl
,
bank
(
3
III
, 2)
Eksempel
få
stryk
;
gi en
stryk
Artikkelside
stryk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strykr
m
‘sterk vind’
Betydning og bruk
parti av elv med stri strøm
Eksempel
elva gikk i fosser og
stryk
det å stryke til eksamen
Eksempel
det var over 20 prosent
stryk
(til eksamen) i år
;
fire kandidater fikk
stryk
Artikkelside
stryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strjúka
Betydning og bruk
gni lett
Eksempel
stryke
en over håret
;
stryke
seg over munnen (med håndbaken)
;
katten strøk seg rundt beina mine
jevne
,
glatte
(
2
II)
stryke
laken, skjorter
gni
,
tørke
(
2
II)
stryke
av beina på dørmatta
;
stryke
av tavla
;
sinnet var som strøket av henne
–
blåst bort
dra
,
rive
(
2
II
, 4)
stryke
av seg lua
kline
,
smøre
stryke
på tjære, maling
føre buen over strengene på strykeinstrument
Eksempel
han
stryker
så mykt og fint på fela
streke over, utslette
Eksempel
hele kapitalen var strøket
;
stryke
ut og skrive på nytt
sløyfe, la utgå
bli strøket som medlem
;
stryke
seg av lista
ikke (la) bestå
stryke
en kandidat til eksamen
;
fem kandidater strøk
fire
(
2
II)
minske
stryke
seil
fare raskt
Eksempel
flyene strøk like over hustakene
;
skuta strøk inn fjorden for god bør
;
stryke
på dør
;
stryke
av gårde
som
adverb
i
presens partisipp
:
gå
strykende
–
raskt, feiende
Faste uttrykk
stryke flagget
også: kapitulere
stryke med
gå tapt; sette livet til
stryke opp
spille opp (en springar)
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
laksetrapp
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kunstig vei som er bygd for laks
eller
ørret forbi fosser og stryk til gyteplasser
Artikkelside
katarakt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
katarrassein
‘falle ned’
Betydning og bruk
om
utenlandske
forhold
: langstrakt
foss
(1)
eller
stryk
(
2
II
, 1)
øyesykdommen
grå stær
Artikkelside
få på pukkelen
Betydning og bruk
få stryk, skjenn
;
Se:
pukkel
Artikkelside
elvestryk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stryk
(
2
II
, 1)
i elv
Eksempel
padle ned et fossende elvestryk
Artikkelside
fossestryk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stryk
(
2
II
, 1)
med foss
Artikkelside
strykekarakter
,
strykkarakter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
karakter som medfører stryk til eksamen
Artikkelside
strykefri
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som holder seg glatt uten stryking
Eksempel
en
strykefri
skjorte
om skole
eller
eksamen: uten
stryk
(
2
II
, 2)
Eksempel
strykefri
skole
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
stryk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strykr
m
‘sterk vind’
;
av
stryke
Tyding og bruk
stad i, parti av ei elv der straumen er strid
Døme
elva renn snøgt i fossar og stryk
det å stryke til eksamen
Døme
det var over 20 prosent stryk (til eksamen) i år
bank
(
3
III)
,
juling
,
pryl
(
2
II)
Døme
få stryk
;
gje ein stryk
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over med handa
;
gni lett
Døme
stryke ein over håret
;
stryke seg over munnen (med handbaken)
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte
(
2
II)
,
jamne
(
3
III)
,
slette
(
4
IV)
Døme
stryke laken, skjorter
gni
,
tørke
(
3
III)
stryke av føtene på dørmatta
;
sinnet var som stroke av henne
–
blåse bort
dra
,
rive
(
3
III)
stryke av seg lua
kline
,
smørje
(
2
II)
stryke på måling, tjøre
i
perfektum partisipp
:
ei stroken skei sukker
–
ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
heile kapitalen vart stroken
;
skrive, stryke ut og skrive på nytt
sløyfe, la gå ut
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
ikkje (la) greie
fem kandidatar strauk til eksamen
;
stryke ein kandidat til eksamen
fire
(
2
II
, 1)
Døme
stryke flagget
minke
stryke segl
fare snøgt
Døme
flya strauk like over hustaka
;
stryke sin kos
–
forsvinne
;
stryke av garde
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
;
stryke på dør
i
presens partisipp
:
gå strykande
–
gå feiande, snøgt
Faste uttrykk
stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)
Artikkelside
parentes
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
parenteˊs
;
parangteˊs
Opphav
frå
gresk
‘mellomsetning’, av
para
‘ved sida av’,
en
‘i’ og
thesis
‘setning’
Tyding og bruk
teikn i form av to bogar, to klammer, to spisse vinklar eller liknande før og etter ein teiknstreng
;
parentesteikn
Døme
uttaleopplysninga står i parentes
;
tala i parentes viser til sidetal
som etterledd i ord som
bogeparentes
hakeparentes
sløyfeparentes
vinkelparentes
tekstdel som er skild ut frå samanhengen med
parentesteikn
Døme
formlane står i parentes
;
stryk parentesen!
innskot
(2)
,
sidemerknad
Døme
i parentes vil eg nemne ...
forbigåande og uviktig episode
Døme
åra i byen vart ein parentes i livet hennar
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
katarakt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
katarrassein
‘falle ned’
Tyding og bruk
om utanlandske forhold: langstrekt
foss
(1)
eller
stryk
(1)
augesjukdommen
grå stær
Artikkelside
laksetrapp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kunstig veg som er bygd for laks
eller
aure forbi fossar og stryk til gyteplassar
Artikkelside
færrast
determinativ
kvantor
Opphav
superlativ av
få
(
1
I)
,
jamfør
òg
færre
Tyding og bruk
som det er minst av
Døme
partiet med færrast medlemer
;
dei færraste elevane stryk på denne prøva
brukt som substantiv:
dei færraste kjenner denne songen
Artikkelside
ha det
Tyding og bruk
brukt når ein tek avskil med nokon
;
Sjå:
ha
Døme
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
Artikkelside
elvestryk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stryk
(1)
i elv
Døme
kajakkpadling i elvestryk og fossar
Artikkelside
fossestryk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stryk
(1)
med foss
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100