Bokmålsordboka
strykkarakter, strykekarakter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strykekarakter | strykekarakteren | strykekarakterer | strykekarakterene |
| en strykkarakter | strykkarakteren | strykkarakterer | strykkarakterene |
Betydning og bruk
karakter som medfører stryk (2, 2) til eksamen;
til forskjell fra ståkarakter
Eksempel
- få strykkarakter