Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • de streifet så vidt innom spørsmålet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang

vagant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av vagari ‘streife omkring’

Betydning og bruk

i middelalderen: omstreifende student eller sanger

vagabond

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin vagari ‘streife omkring’; beslektet med vag

Betydning og bruk

Eksempel
  • en vaskeekte og ubekymret vagabond

vagabondere

verb

Betydning og bruk

streife omkring
Eksempel
  • ha hang til å vagabondere

streifskudd, streifskott

substantiv intetkjønn

Opphav

av streife

Betydning og bruk

skudd (2) som bare streifer borti
Eksempel
  • et streifskudd som snittet buksebeinet hennes

valse 3

verb

Opphav

av vals (1

Betydning og bruk

  1. gå eller løpe omkring;
    Eksempel
    • jeg valset rundt i bare pyjamas

Faste uttrykk

snerte

verb

Opphav

norrønt snerta

Betydning og bruk

  1. slå lett, men sviende
    Eksempel
    • snerte noen med svepa
  2. Eksempel
    • si noe som snerter
  3. berøre, sneie, streife
    Eksempel
    • snerte borti noe

Faste uttrykk

  • snerte innom
    stikke innom som snarest
  • snerte seg
    fare som snarest
    • hun kvier seg ikke for å snerte seg en tur til Bergen

strende 1

verb

Opphav

av strand, opprinnelig ‘gå langs stranda’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de strender rundt
  2. gå (fort);
    Eksempel
    • strende forbi
  3. Eksempel
    • strende borti noe

streiftog

substantiv intetkjønn

Opphav

av streife

Betydning og bruk

  1. rask, streifende ferd eller utflukt;
    Eksempel
    • gjøre streiftog bak fiendens stillinger
  2. i overført betydning: oversikt med hovedpunkter
    Eksempel
    • gjøre et streiftog i norsk historie

streifsår

substantiv intetkjønn

Opphav

av streife

Betydning og bruk

overflatisk sår etter kule, kniv eller lignende

Nynorskordboka 16 oppslagsord

streife

streifa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. dra frå stad til stad utan noko klart mål;
    Døme
    • dei streifar omkring i området
  2. kome så vidt borti;
    Døme
    • handa streifa så vidt kinnet;
    • kula hadde berre streifa skuldra
  3. sjå som snarast på
    Døme
    • han streifar henne med blikket
  4. så vidt nemne
    Døme
    • spørsmålet vart så vidt streifa
  5. om tanke, idé eller liknande: falle inn
    Døme
    • tanken har ikkje eingong streifa meg

vagant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av vagari ‘streife omkring’

Tyding og bruk

i mellomalderen: omstreifande student eller songar

vagabondere

vagabondera

verb

Tyding og bruk

streife omkring
Døme
  • ha hang til å vagabondere

vagabond

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin vagari ‘streife omkring’; samanheng med vag

Tyding og bruk

Døme
  • leve som ein ekte vagabond

streifskot, streifskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

av streife

Tyding og bruk

skot (2) som berre streifar borti
Døme
  • ho hadde flaks og fekk berre eit lite sår av eit streifskot som råka armen

valse 3

valsa

verb

Opphav

av vals (1

Tyding og bruk

  1. gå eller springe omkring;
    Døme
    • eg valsa rundt i berre underbuksa

Faste uttrykk

streiflys, streifljos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av streife

Tyding og bruk

  1. lys som streifar noko;
    skiftande, ustabilt lys
  2. i overført tyding: opplysning eller liknande som glimtvis gjev innsyn i eit uklart tilhøve
    Døme
    • litteraturhistoriske streiflys

streiftog

substantiv inkjekjønn

Opphav

av streife

Tyding og bruk

  1. rask, streifande ferd eller utflukt;
    Døme
    • gjere eit streiftog bak fiendestillingane
  2. i overført tyding: oversyn med hovudpunkt
    Døme
    • gjere eit streiftog gjennom grammatikken

streifsår

substantiv inkjekjønn

Opphav

av streife

Tyding og bruk

overflatisk sår etter ei kule, ein kniv eller liknande

streiffugl

substantiv hankjønn

Opphav

av streife

Tyding og bruk

fugl som streifar omkring innanfor eit større område;
til skilnad frå standfugl og flyttfugl