Bokmålsordboka
vagant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vagant | vaganten | vaganter | vagantene |
Opphav
fra latin av samme opprinnelse som vagabondBetydning og bruk
i middelalderen: omstreifende student, sanger