Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stoppe 1

verb

Opphav

norrønt stoppa; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. fylle med stopp (1
    Eksempel
    • stoppe møbler;
    • stoppe ut fugler og dyr
  2. reparere med nål og garn, bøte
    Eksempel
    • stoppe strømper

stoppe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • bussen stoppet med et rykk;
  • stoppe opp;
  • stoppe munnen på en;
  • stopp tyven!

stopp 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stoppe (2, stans, opphold
    Eksempel
    • arbeide uten stopp;
    • plutselig var det stopp;
    • lønnsstopp, prisstopp
  2. Eksempel
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • si stopp
    si fra at en ikke vil mer;
    protestere
    • til slutt måtte jeg si stopp på grunn av alt stresset

kvilt, quilt

substantiv hankjønn

Uttale

kvilt

Opphav

fra engelsk; opprinnelig av latin culcita ‘stoppa madrass, pute’

Betydning og bruk

  1. tekstil som består av to lag stoff med mellomlag som er sydd sammen med stikninger
  2. teppe laget av kvilt (1)
    Eksempel
    • sengeteppet er en kvilt

Nynorskordboka 28 oppslagsord

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. fylle med stopp (1
    Døme
    • stoppe møblar;
    • stoppe ut fuglar og dyr
  2. reparere med nål og tråd;
    bøte
    Døme
    • stoppe strømper

stoppe 3

stoppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • stopp tjuven!
  • stoppe kjeften på einfå ein til å teie;
  • bussen stoppa med eit rykk;
  • stoppe opp

stopp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å stoppe (3, stans, stogg;
    Døme
    • lønsstopp;
    • motorstopp;
    • arbeide utan stopp;
    • brått var det stopp
  2. det at noko er slutt
    Døme
    • med dette får vi seie stoppmed dette får vi (av)slutte
  3. Døme
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • seie stopp
    seie frå at ein ikkje vil meir;
    protestere
    • med dette får vi seie stopp

stoppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med staup (1

Tyding og bruk

  1. djupt hjul- eller fotefar
  2. lang rad med far (2, 1);
    far etter meiar eller ski;

tyne 2

tyna

verb

Opphav

norrønt týna; av tjón, jamfør tjon (1

Tyding og bruk

  1. gjere ende på;
    øydeleggje, utrydde;
    drepe
    Døme
    • tyne ugraset;
    • tyne alle tilløp til kritikk;
    • bjørnen tynte sauene
  2. fare ille med;
    pine, plage;
    mobbe
    Døme
    • dei tynte skulebarna utan å bli stoppa;
    • han gjekk lei av å tyne meg
  3. drive til å yte mest mogleg
    Døme
    • tyne bøndene;
    • ho tynte seg sjølv;
    • han tyner motoren
  4. kaste bort, sløse
    Døme
    • tyne bort pengane

Faste uttrykk

  • tyne ut
    • nytte heilt ut;
      presse ut
      • det maksimale ein kan tyne ut av dei tilsette
    • gjere utarma;
      pine ut
      • tyne ut distrikta

pute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn til å kvile hovudet mot eller til å ha til pynt
    Døme
    • leggje hovudet på ei pute;
    • søkket i puta;
    • ei seng med dyner og puter;
    • dei broderte putene
  2. stoppa gjenstad til bruk i handarbeid
  3. noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande

Faste uttrykk

  • sy puter under armane på nokon
    gjere det for lettvint for nokon

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn

gripe

gripa

verb

Opphav

norrønt grípa

Tyding og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Døme
    • gripe øksa med hendene;
    • gripe nokon i kragen;
    • gripe ballen i lufta;
    • gripe tak i noko;
    • gripe om noko
  2. Døme
    • gripe tjuven på fersk gjerning;
    • gripe nokon i fusk
  3. i overført tyding: gjere bruk av
    Døme
    • gripe sjansen
  4. gjere sterkt inntrykk på;
    røre, fengsle, skake opp;
    jamfør gripande og gripen
    Døme
    • filmen greip meg;
    • vere sterkt gripen av noko

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjere
    • no veit vi korleis vi skal gripe dette an
  • gripe etter
    • strekkje seg etter
      • gripe etter mobilen
    • kome med;
      nemne
      • gripe etter høvelege orsakingar
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • dei vågar ikkje å gripe inn;
    • han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
  • gripe inn i kvarandre
    • passe inn i kvarandre
      • tannhjula grip inn i kvarandre
    • ha samanheng med kvarandre
      • dei to debattane grip inn i kvarandre
  • gripe om seg
    breie seg;
    auke i omfang
    • finanskrisa greip om seg
  • gripe seg i noko
    brått bli klar over at ein er eller gjer noko
    • han greip seg i å vere fæl mot dei
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til våpen
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta

vulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘pute, valk’

Tyding og bruk

tjukk kant, til dømes på bil- og sykkeldekk, på stoppa møbel eller på fotstykket på ei søyle

utstoppa

adjektiv

Tyding og bruk

som er stoppa (2 ut
Døme
  • utstoppa fuglar