Avansert søk

92 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

stiller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. innretning til å stille inn noe med
  2. i sammensetninger: person som stiller ut, setter fram noe eller lignende
    Eksempel
    • utstiller, forslagsstiller

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

stille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

stille vær, vindstille
Eksempel
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5 (2)

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
  • felestille;
  • slåtten går på et spesielt stille

retorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som angår talekunst;
veltalende
Eksempel
  • være et retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det

retorisk spørsmål

Betydning og bruk

spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det;

old girls

substantiv hankjønn

Uttale

ålˊdgørls

Opphav

fra engelsk ‘gamle jenter’

Betydning og bruk

aktive idrettskvinner over vanlig konkurransealder (oftest over 32 eller 35 år);
jamfør old boys
Eksempel
  • hun stiller i klassen for old girls;
  • de er old girls

oppfølgingsspørsmål, oppfølgningsspørsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spørsmål en stiller som reaksjon på et svar, for å få mer informasjon eller for å gjøre noe klarere

motspørsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spørsmål som en stiller som reaksjon på et spørsmål
Eksempel
  • svare med et motspørsmål

Nynorskordboka 43 oppslagsord

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøteragje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stilleststormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • nyte stilla om kvelden;
    • bryte stilla

retorisk spørsmål

Tyding og bruk

spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det;

retorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld talekunst;
veltalande
Døme
  • vere eit retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det

old girls

substantiv hankjønn

Uttale

ålˊdgørls

Opphav

frå engelsk ‘gamle jenter’

Tyding og bruk

aktive idrettskvinner over vanleg konkurransealder (oftast over 32 eller 35 år);
jamfør old boys
Døme
  • ho stiller i klassa for old girls;
  • dei er old girls

oppfølgingsspørsmål, oppfylgingsspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spørsmål ein stiller som reaksjon på eit svar, for å få meir informasjon eller for å gjere noko klarare

motspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spørsmål som ein stiller som reaksjon på eit spørsmål
Døme
  • svare med eit motspørsmål

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkouve el. våˊkåver el. våkåˊver

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der berre éin ryttar møtte, og han for å vinne prisen måtte ri bana til endes i sjølvvalt tempo

Tyding og bruk

forkorta w.o.
  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag står over ein omgang i seriekonkurransar med ulikt tal på deltakarar
  3. det å bli vald utan motkandidat

nihilist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av nihilismen
  2. revolusjonær anarkist i tsartida i Russland
  3. person som stiller seg heilt avvisande til ei sak