Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
100 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
stiller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
innretning til å stille inn noe med
i
sammensetninger
: person som stiller ut, setter fram noe
eller lignende
Eksempel
ut
stiller
, forslags
stiller
Artikkelside
stille
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stagge
Eksempel
stille
sulten
;
stille
de verste smertene
stemme
(
3
III)
stille
blod(et)
;
Jesus stilte stormen
liste (seg), stiltre (seg)
Eksempel
stille
seg fram, inn på
;
stille
på en reinsbukk
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
,
beslektet
med
stall
og
stå
Betydning og bruk
anbringe
,
sette
Eksempel
stille
opp en stige
;
stille
noe fra seg på bordet
;
stille
saken på hodet
;
stille
noe til disposisjon
;
stille
ut varene sine
;
stille
opp en kalkyle
;
jeg har ikke noe å
stille
opp (med) mot henne
–
ingenting jeg skulle ha sagt
;
stille
seg i spissen for noe
;
stille
seg i veien for en
;
stille
opp troppene
;
stille
seg laglig til for hogg
;
stille
(seg) som kandidat ved et valg
;
stille
en overfor et valg
;
stille
en fritt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
være godt, dårlig (økonomisk) stilt
sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
stille
fela
arte seg, ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
innta det
eller
det standpunkt
stille
seg imøtekommende, uvillig
;
stille
seg skeptisk til noe
skaffe til veie
stille
mannskap, utstyr
;
stille
sikkerhet, garanti
sette opp
stille
en diagnose
sette fram
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
love
(
3
III)
stille
en noe i utsikt
møte, innfinne seg
stille
til start
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille vær, vindstille
Eksempel
i storm og
stille
;
ligge og drive i stilla
Artikkelside
stille
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stille
(
5
V)
(
2
)
Betydning og bruk
i
norsk
folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
fele
stille
;
slåtten går på et spesielt
stille
Artikkelside
spørsmålsstiller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som stiller
spørsmål
(1)
,
for eksempel
i en debatt, en spørrekonkurranse
eller lignende
Eksempel
spørsmålsstilleren hadde flere gode spørsmål til ministeren
Artikkelside
spørsmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
, av
foreldet
spørgsel
‘det å spørre’ og
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
spørrende setning
eller
ytring
Eksempel
stille noen et
spørsmål
;
rette et
spørsmål
til noen
;
et nærgående
spørsmål
forespørsel
;
henvendelse
Eksempel
det har vært
spørsmål
etter deg
sak eller forhold som en drøfter, diskuterer, undersøker
eller lignende
Eksempel
utenrikspolitiske
spørsmål
;
brennbare
spørsmål
;
han fikk spørsmål om middelalderen på eksamen
som etterledd i ord som
definisjonsspørsmål
samvittighetsspørsmål
stridsspørsmål
noe som er usikkert
Eksempel
det er et annet
spørsmål
;
om vi vil lykkes, er et åpent
spørsmål
Faste uttrykk
det store spørsmålet
det avgjørende punktet
reise et spørsmål
stille et spørsmål
;
ta opp et problem
retorisk spørsmål
spørsmål som en ikke venter noe svar på,
eller
som en stiller for selv å kunne svare på det
uten spørsmål
uten å tvile eller nøle
;
uten innvendinger
saken ble vedtatt uten spørsmål
være et spørsmål om
dreie seg om
;
være tale om
;
være en forutsetning
dette er et spørsmål om liv eller død
;
hele saken var et spørsmål om penger
;
om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid
Artikkelside
spørrer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som stiller
spørsmål
(1)
;
spørsmålsstiller
Eksempel
jeg er enig med spørrer
;
spørreren brukte en evighet på spørsmålet sitt
Artikkelside
utenfor konkurranse
Betydning og bruk
som ikke er påmeldt i en konkurranse
;
Se:
konkurranse
Eksempel
han stiller utenfor konkurranse med sin nyeste film
Artikkelside
sette/stille saken på hodet
Betydning og bruk
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
;
Se:
hode
Eksempel
kommunen har satt saken på hodet
;
forsvarerne stiller saken på hodet
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stemme
(
3
III
, 1)
,
stogge
Døme
stille blod
;
stille svolten
;
stille krøtera
–
gje krøtera mat
dempe
,
lindre
stille smertene
refleksivt
:
stormen stillest
–
stormen spaknar
gå varsamt, liste (seg)
Døme
stille seg fram, innpå
;
stille seg over golvet
;
stille seg innpå nokon
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
stille fela
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere, setje (på ein viss stad
eller
måte)
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille noko frå seg på bordet
;
stille saka på hovudet
;
stille noko til rådvelde
;
stille ein fritt
;
stille opp troppane
;
stille opp eit reknestykke
;
eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne
–
eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne
;
stille ut varene sine
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille (seg) som kandidat
;
stille seg i brodden for noko
;
stille seg i vegen for noko
;
stille seg opp ved muren
;
stille seg lagleg til for hogg
;
stille seg tvilande til noko
;
stille ein fritt
;
stille til start, til val
leggje fram
;
(forme ut og) setje opp
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille mannskap, garanti, utstyr
;
stille ein diagnose
;
stille liste
setje fram
stille eit spørsmål
;
stille krav
arte seg
da stiller saka seg annleis
i
perfektum partisipp
:
vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stilt vêr
;
vindstille
Døme
i storm og stille
;
båten låg og dreiv i stilla
det at det ikkje er bråk
;
ro
(
2
II)
,
togn
Døme
nyte stilla om kvelden
;
bryte stilla
Artikkelside
spørsmålsstillar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som stiller
spørsmål
(1)
,
til dømes
i ein debatt, ein spørjekonkurranse
eller liknande
Døme
spørsmålsstillaren hadde fleire spørsmål til statsministeren
Artikkelside
spørsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
dansk
,
av
eldre
dansk
spørgsel
‘det å spørje’
;
av
spørje
og av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
spørjande setning
eller
ytring
Døme
stille nokon eit spørsmål
;
kome med eit spørsmål
;
rette eit spørsmål til nokon
;
eit nærgåande spørsmål
førespurnad
Døme
det har vore spørsmål etter deg
sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer
eller liknande
;
problem
,
vanske
(
1
I)
Døme
eit brennande spørsmål
;
utanrikspolitiske spørsmål
;
dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen
;
det var aldri spørsmål om noko anna
som etterledd i ord som
definisjonsspørsmål
samvitsspørsmål
stridsspørsmål
noko som er uvisst
Døme
det er eit anna spørsmål
;
om vi lykkast, er eit ope spørsmål
Faste uttrykk
det store spørsmålet
det avgjerande punktet
reise eit spørsmål
stille eit spørsmål
;
ta opp eit problem
retorisk spørsmål
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
utan spørsmål
utan å tvile eller nøle
dei godtok straffa utan spørsmål
vere eit spørsmål om
dreie seg om
;
vere tale om
;
vere ei føresetnad
dette er eit spørsmål om liv og død
;
heile saka var eit spørsmål om tid
Artikkelside
spørjar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som stiller
spørsmål
(1)
;
spørsmålsstillar
Døme
han er ein ivrig spørjar
;
har spørjaren fått godt nok svar?
Artikkelside
senior
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
senior
(
2
II)
Tyding og bruk
(klasse for) idrettsutøvar over ein viss alder (som regel 18 eller 20 år)
;
til skilnad frå
junior
(
1
I
, 1)
Døme
ho blir senior neste år
;
han stiller i senior
i ubunden form eintal: eldstemann innanfor ein viss krins
;
den eldste av to mannlege familiemedlemer
;
far i huset
;
til skilnad frå
junior
(
1
I
, 2)
Døme
ta ein prat med senior i familien
eldre person
;
pensjonist
Døme
seniorane er ein viktig ressurs i arbeidslivet
Artikkelside
retorisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld talekunst
;
veltalande
Døme
vere eit retorisk talent
Faste uttrykk
retorisk spørsmål
spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
Artikkelside
pant
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pantr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gjenstand eller eigedom som ein låntakar stiller som trygd for eit lån
Døme
banken har pant i huset
;
ta pant i huset
;
løyse inn eit pant
som etterledd i ord som
handpant
underpant
i
overført tyding
: sikkert teikn, garanti, prov
Døme
eit pant på kjærleiken vår
Faste uttrykk
setje i pant
stille som sikkerheit for eit lån
;
vere pantsett
han sette garden sin i pant for å kjøpe fôr
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
charta
,
av
gresk
khartes
;
samanheng
med
kart
(
3
III)
Tyding og bruk
firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift
eller liknande
på
Døme
sende kort frå ferieturen
som etterledd i ord som
frikort
førarkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
lite, firkanta pappblad med figurar
eller
tal til leik, spel
;
spelkort
Døme
dele ut korta
;
spele kort
Faste uttrykk
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
liggje i korta
vere underforstått, klart
setje alt på eitt kort
satse alt på éin sjanse, éi sak
eller liknande
sikkert kort
noko eller nokon som gjev utteljing
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
sterkt kort
noko eller nokon det er verdt å satse på
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
syne korta
kome med det ein har å fare med
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100