Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
216 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. sinnstilstand som preger en person eller gruppe
    Eksempel
    • være i god stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. holdning, innstilling
    Eksempel
    • greie å snu stemningen;
    • det var stemning for å utsette saken
  3. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør
Artikkelside

fiendtlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. preget av fiendskap;
    Eksempel
    • en fiendtlig stemning;
    • fiendtlige bemerkninger
    • brukt som adverb
      • være fiendtlig stemt mot noen
  2. som gjelder, hører til eller går ut fra fienden i krig
    Eksempel
    • et fiendtlig angrep
Artikkelside

uggen

adjektiv

Opphav

av ugg (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uggent vær
  2. trøtt og frossen;
    Eksempel
    • ha vond hals og uggen kropp
  3. ubehagelig, dårlig
    Eksempel
    • ha uggen mage;
    • den ugne følelsen i brystet;
    • de skapte uggen stemning på bussen
Artikkelside

trykket, trykt 1

adjektiv

Opphav

av trykke (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • en trykket stemning
Artikkelside

høystemt, høgstemt

adjektiv

Betydning og bruk

som preges av oppløftet og høytidelig stemning;
begeistret, svulstig
Eksempel
  • en høystemt tale;
  • høystemt korsang
  • brukt som adverb:
    • snakke høystemt om framtidsplanene sine
Artikkelside

anspent

adjektiv

Opphav

av anspenne

Betydning og bruk

Eksempel
  • en anspent stemning
  • brukt som adverb:
    • lytte anspent
Artikkelside

behersket, beherska

adjektiv

Uttale

behærˊsket

Opphav

av beherske

Betydning og bruk

  1. som viser eller er preget av kontrollert ro
    Eksempel
    • være rolig og behersket;
    • behersket språkbruk;
    • en behersket stemning
  2. preget av måtehold, forsiktighet eller lignende;
    Eksempel
    • han uttalte seg med behersket optimisme;
    • nyheten ble mottatt med behersket glede
Artikkelside

laber

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk labber ‘slapp’

Betydning og bruk

  1. om vind: nokså svak
  2. matt, dårlig
    Eksempel
    • laber interesse;
    • det er laber stemning i lokalet;
    • et labert resultat

Faste uttrykk

  • laber bris
    moderat vind med styrke fra 5,5 til 7,9 meter per sekund
Artikkelside

intim

adjektiv

Opphav

av latin intimus ‘innerst’

Betydning og bruk

  1. nær, fortrolig, personlig
    Eksempel
    • ha et intimt samarbeid;
    • være intime venner
  2. kjønnslig, seksuell, erotisk
    Eksempel
    • innlede nye intime forhold;
    • overraske et par i en intim situasjon
  3. lun, hyggelig
    Eksempel
    • intime selskapslokaler;
    • en intim stemning
Artikkelside

hjemmekoselig, heimekoselig

adjektiv

Betydning og bruk

koselig på en måte som får en til å føle seg hjemme;
Eksempel
  • hjemmekoselig stemning;
  • hjemmekoselige kafeer
Artikkelside

Nynorskordboka 112 oppslagsord

stemning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av stemne (3

Tyding og bruk

  1. det å reise ei sak for retten
    Døme
    • ta ut stemning
  2. skriftleg fråsegn om eit rettsmøte
Artikkelside

stemning 2

substantiv hokjønn

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. sinnstilstand som pregar ein person eller ei gruppe
    Døme
    • vere i god stemning;
    • stemninga i salen var høg
  2. haldning, innstilling
    Døme
    • greie å snu stemninga;
    • det var stemning for å utsetje saka
  3. Døme
    • månen skapte ei trolsk stemning

Faste uttrykk

  • kome i stemning
    bli i godt humør
Artikkelside

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning
Artikkelside

understraum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. straum (1) under vassflata
  2. ikkje tydeleg, men merkbar reaksjon eller stemning
    Døme
    • ein understraum i sinnet;
    • ein roman med politiske understraumar
Artikkelside

førjulsstemning, førejolsstemning, førejulsstemning, førjolsstemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stemning eller kjensle (av glede og forventing) ein har i tida fram mot jul;
jamfør julestemning
Artikkelside

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; jamfør trøyte (3

Tyding og bruk

  1. tom for krefter;
    Døme
    • bli trøytt og sliten av arbeidet;
    • trøytt i føtene
  2. som kjenner trong til å sove;
    Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. som har gått lei noko;
    Døme
    • vere trøytt av livet;
    • han er trøytt av skulen
  4. som gjer ein trøytt (2);
    Døme
    • trøytt stemning;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside

forkava

adjektiv

Opphav

av for- (1 og kave (3

Tyding og bruk

fylt av strev og mas;
travel, oppjaga
Døme
  • forkava menneske;
  • det var ei forkava stemning i rommet
  • brukt som adverb
    • sett deg ned og ver stille, sa ho forkava
Artikkelside

stemningsfull

adjektiv

Tyding og bruk

som er full av eller som skaper stemning (2, 3)
Døme
  • ein stemningsfull konsert;
  • fotografia var stemningsfulle og vakre
Artikkelside

tøvêr, tøver, tøyvêr, tøyver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tø (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kulda gjekk over i tøvêr
  2. i overført tyding: lettare (politisk) stemning
    Døme
    • det har kome eit tøvêr i politikken
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Tyding og bruk

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Døme
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Døme
    • setje tone til eit dikt
  3. Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Døme
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Døme
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Døme
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Døme
    • håret har ein raudleg tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    • spele første tone i eit musikkstykke
    • vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone
Artikkelside