Avansert søk

1043 treff

Bokmålsordboka 1040 oppslagsord

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede

stede 1

verb

Opphav

samme opprinnelse som ste (2

Betydning og bruk

føre, bringe
Eksempel
  • være stedt i nød

Faste uttrykk

  • stede til hvile
    begrave

ste 2, stede 2

verb

Opphav

norrønt steðja ‘få til å stå’

Betydning og bruk

ta i tjeneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta tjeneste
    • han stedde seg som gårdsgutt

taue bort

Betydning og bruk

fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
Se: taue
Eksempel
  • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler

taue inn

Betydning og bruk

Se: taue
  1. fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    Eksempel
    • kommunen må taue inn biler uten skilt
  2. bringe inn til politistasjonen;
    Eksempel
    • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
  3. få fatt i;
    Eksempel
    • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen

taxi

substantiv hankjønn

Uttale

takˊsi

Opphav

av engelsk av taxicab ‘drosje med taksameter’

Betydning og bruk

bil som er utstyrt med taksameter, og som brukes for å transportere personer til avtalt sted mot betaling;
Eksempel
  • ta en taxi til flyplassen

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
  • Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    taue inn (1)
    • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
  • taue inn
    • fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
      taue bort
      • kommunen må taue inn biler uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      anholde (1), pågripe
      • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen

sædstasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sted der en tapper sæd fra hanndyr til kunstig inseminasjon;

synsfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område som en ser på én gang eller fra ett sted
    Eksempel
    • bilen forsvant fra synsfeltet
  2. i overført betydning: omfang eller bredde (1, 3) av forståelse, interesser eller lignende;
    Eksempel
    • de klare sammenhengene ligger utenfor mitt synsfelt

synsvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sted noe blir sett fra
    Eksempel
    • synsvinkelen til linjedommeren
  2. standpunkt som en går ut fra når en ser på eller dømmer en sak;
    Eksempel
    • se det hele fra en annen synsvinkel;
    • problemstillingen ble belyst fra en annen synsvinkel
  3. en fortellers ståsted eller perspektiv i en bok, film eller lignende
    Eksempel
    • synsvinkelen i romanen skifter fra førsteperson til tredjeperson

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ste 2, stede 2

steda

verb

Opphav

norrønt stedja ‘få til å stå’

Tyding og bruk

ta i teneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta teneste
    • ho stedde seg i teneste på garden

tingstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad kor ein tidlegare hadde ting (2, 4)
    Døme
    • her var ein gammal tingstad
  2. sted med tinghus
    Døme
    • slå saman tingstader

steady

adjektiv

Uttale

stedˊdi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stø, fast
Døme
  • halde steady kurs