Avansert søk

1007 treff

Bokmålsordboka 1004 oppslagsord

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede

stede 1

verb

Opphav

samme opprinnelse som ste (2

Betydning og bruk

føre, bringe
Eksempel
  • være stedt i nød

Faste uttrykk

  • stede til hvile
    begrave

ste 2, stede 2

verb

Opphav

norrønt steðja ‘få til å stå’

Betydning og bruk

ta i tjeneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta tjeneste
    • han stedde seg som gårdsgutt

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte

ulykkessted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der det har skjedd en ulykke
Eksempel
  • sykebilen rykket ut til ulykkesstedet

lengde

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lengd, av lang

Betydning og bruk

  1. avstand mellom to endepunkter;
    til forskjell fra høyde (2, 1) og bredde (1, 1)
    Eksempel
    • lengde og bredde
  2. langt og smalt stykke av noe
    Eksempel
    • kappe en stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noe varer
  4. avstand fra nullmeridianen til et sted, målt i grader på ekvator;
    Eksempel
    • Vardø ligger på 31° østlig lengde
  5. Eksempel
    • hoppe lengde

Faste uttrykk

  • i lengden
    i det lange løp;
    etter som tiden går
    • dette går ikke i lengden
  • stille lengde
    lengdehopp uten tilløp
  • strekke seg i lengden
    vokse seg høyere

historiens skraphaug

Betydning og bruk

sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider;
Eksempel
  • apartheid havnet på historiens skraphaug

Edens hage

Betydning og bruk

paradisisk sted;
Se: eden, hage
Eksempel
  • øya er en Edens hage, en perle

vippe pinne

Betydning og bruk

i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den;

verdens navle

Betydning og bruk

viktig og sentralt sted;
Eksempel
  • han tror hjembygda er verdens navle

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ste 2, stede 2

steda

verb

Opphav

norrønt stedja ‘få til å stå’

Tyding og bruk

ta i teneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta teneste
    • ho stedde seg i teneste på garden

tingstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stad kor ein tidlegare hadde ting (2, 4)
    Døme
    • her var ein gammal tingstad
  2. sted med tinghus
    Døme
    • slå saman tingstader

steady

adjektiv

Uttale

stedˊdi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stø, fast
Døme
  • halde steady kurs