Avansert søk

129 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

starte

verb

Opphav

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Betydning og bruk

  1. begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • vi starter klokka åtte i morgen;
    • starte på studiene til høsten
  2. sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • startnummer 13 starter;
    • han starter ikke i dag
  3. begynne å gå;
    virke
    Eksempel
    • motoren ville ikke starte
  4. sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • det tok lang tid å få startet alle løperne;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    sette i gang
    Eksempel
    • starte bilen;
    • starte en forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
    sette i gang (for første gang);
    etablere;
    jamfør oppstart

starte opp

Betydning og bruk

begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
sette i gang (for første gang);
etablere;
jamfør oppstart;
Se: starte

rykke tilbake til start

Betydning og bruk

starte på nytt eller fra begynnelsen igjen;
Se: rykke
Eksempel
  • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start

kunstig åndedrett

Betydning og bruk

  1. metode for å starte eller opprettholde åndedrettet hos en person som ikke puster selv
    Eksempel
    • de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
  2. økonomisk eller annen støtte til en virksomhet eller lignende som ikke ville klart seg uten
    Eksempel
    • avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett

brake løs

Betydning og bruk

Se: brake
  1. sette i gang med dundrende lyd
    Eksempel
    • latteren braket løs
  2. starte med fynd og klem
    Eksempel
    • festivalen braker løs neste helg

åpne ballet

Betydning og bruk

starte noe som får oppmerksomhet;
Se: ball
Eksempel
  • statsråden åpnet ballet med et provoserende utsagn

starte fra strek

Betydning og bruk

om veddeløpshest: starte uten handikap (1);
Se: strek

legge ut

Betydning og bruk

Se: legge
  1. starte en reise
    Eksempel
    • legge ut på en ferd
  2. betale for
    Eksempel
    • legge ut for maten
  3. sette ut;
    plassere
    Eksempel
    • legge ut miner
  4. gjøre tilgjengelig
    Eksempel
    • legge ut billetter for salg;
    • hun legger ut bilder på nettsiden

etablere seg

Betydning og bruk

  1. stifte familie, få seg fast jobb, bolig og lignende;
    få en trygg og stabil posisjon
    Eksempel
    • vi flyttet ut av byen for å etablere oss;
    • etablere seg i lokalsamfunnet
  2. starte firma
    Eksempel
    • bedriften etablerte seg i utlandet

selvstarter, sjølstarter

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk selfstarter

Betydning og bruk

elektrisk innretning til å starte en motor med;

Nynorskordboka 70 oppslagsord

starte

starta

verb

Opphav

frå engelsk ‘fare av stad’; samanheng med styrte

Tyding og bruk

  1. byrje på ein aktivitet, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
    Døme
    • vi startar klokka åtte i morgon;
    • starte på studia til hausten
  2. setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dag
  3. byrje å gå;
    verke
    Døme
    • motoren ville ikkje starte
  4. sende deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Døme
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    setje i gang
    Døme
    • starte bilen;
    • starte ei forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    byrje ei verksemd, ein aktivitet eller liknande;
    setje i gang (for første gong);
    etablere;
    jamfør oppstart

rykkje tilbake til start

Tyding og bruk

starte på nytt eller frå byrjinga att;
Sjå: rykkje
Døme
  • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    • få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    • flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    • flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    • reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    • fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

i vegen

Tyding og bruk

Sjå: veg
  1. på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
    til hinder
    Døme
    • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
    • fattigdomen står i vegen for utvikling;
    • slepet på kjolen er i vegen
  2. brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
    Døme
    • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
    • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
  3. brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
    Døme
    • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
    • kva er i vegen med deg?
    • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

sjølvstartar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk selfstarter

Tyding og bruk

elektrisk innretning til å starte ein motor med;

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra og, gammaldansk tændæ; samanheng med tandre (2 og tunder

Tyding og bruk

  1. få (noko) til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne opp i, på peisen;
    • tenne på eit hus
  2. skru på (elektrisk) lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa
  3. få (ein sprengladning) til å gå av
  4. om eksplosjonsmotor: starte
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd, inspirere
    Døme
    • ei bok som tennervekkjer levande interesse;
    • talaren tende tilhøyrarane
    • få til å loge opp;
      vekkje til live
      • tenne ei von
    • bli oppglødd
      • tenne på ein idé;
      • tenne erotisk

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

  1. rissa eller teikna linje
    Døme
    • teikne ein rett strek;
    • lage strekar på arket;
    • det var skore inn strekar i tømmeret;
    • læraren set strek under alle feila
  2. linjeføring (1) til ein teiknar
    Døme
    • ho har ein elegant og tydeleg strek
  3. Døme
    • deltakarane stod på streken
  4. smal stripe
    Døme
    • ein fugl med kvite strekar på sida
  5. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for langt
  6. Døme
    • vinden dreidde nokre strekar mot vest
  7. uventa, snarrådig handling;
    påfunn;
    Døme
    • ein dristig strek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensa for det sømelege;
    gå for vidt
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • setje/slå ein strek over
    sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
    • dei sette ein strek over det som hadde hendt;
    • vi slår ein strek over usemja
  • setje strek
    avslutte
    • dei sette strek for debatten
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
  • tynn som ein strek
    svært tynn

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. stor mengd;
    svært mykje
    Døme
    • det var masse folk på festen;
    • vi fekk ein masse fisk;
    • firmaet tente masse pengar
  4. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon