Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

stappe 2

verb

Opphav

norrønt stappa; samme opprinnelse som stampe (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • stappe mose i veggsprekkene;
  • stappe hendene i lomma;
  • stappe (i) pipa
Artikkelside

stappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stappe (2

Betydning og bruk

rett av for eksempel knuste poteter eller grønnsaker tilsatt melk og krydder
Eksempel
  • potetstappe, kålrabistappe
Artikkelside

proppe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (helt opp);
    overfylle
    Eksempel
    • proppe seg med mat;
    • han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
  2. gjøre tett;
    stoppe, tette
    Eksempel
    • proppe et hull
Artikkelside

mos

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med mat

Betydning og bruk

(kokt) knust og ofte spedd masse av en matvare, særlig av frukt og grønnsaker;
jamfør stappe (1
Artikkelside

kålrotstappe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

stoppe 1

verb

Opphav

norrønt stoppa; fra lavtysk

Betydning og bruk

  2. fylle med stopp (1
    Eksempel
    • stoppe møbler;
    • stoppe ut fugler og dyr
  3. reparere med nål og garn, bøte
    Eksempel
    • stoppe strømper
Artikkelside

godt 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stappe i seg godtet
Artikkelside

tave 1

substantiv hankjønn

Opphav

opphavlig ‘sammentrevlet masse’, beslektet med norrønt þefja ‘stappe’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skytave
  2. tørt strå, tørr stilk eller lignende
Artikkelside

stokkefar

substantiv intetkjønn

Opphav

av far (2

Betydning og bruk

fuge, kløft mellom to stokker i tømret hus
Eksempel
  • stappe mose i stokkefarene
Artikkelside

stampe 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som stappe (2

Betydning og bruk

  1. bearbeide med tramping, banking eller støt
    Eksempel
    • jordveggene var stampet;
    • stampe grøt
    • valke
      • stampe vadmel;
      • stampe imot alle forandringer – motarbeide
  2. Eksempel
    • stampe i golvet;
    • gå og stampe i høy snø
  3. om fartøy: vippe, bevege seg langskips
    Eksempel
    • båten stampet i sjøene
  4. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle (noe) fram (av ingenting)
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

stappe 2

stappa

verb

Opphav

norrønt stappa; av stampe (2

Tyding og bruk

  1. pakke hardt i hop;
    Døme
    • stappe mose i veggsprekkene;
    • stappe (i) pipa
    • putte
      • stappe hendene i lomma
Artikkelside

stappe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av stappe (2

Tyding og bruk

matrett av til dømes knuste poteter eller grønsaker tilsett mjølk og krydder;
Døme
  • kålrabistappe;
  • potetstappe
Artikkelside

proppe

proppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (heilt opp)
    Døme
    • proppe seg med mat;
    • proppe i seg mat;
    • proppe kunnskap i ungane;
    • ho er proppa full av fordomar
  2. gjere tett;
    tette, stoppe
    Døme
    • proppe eit hol
Artikkelside

mos

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med mat

Tyding og bruk

(kokt) knust og ofte spedd masse av ei matvare, særleg av frukt og grønsaker; jamfør stappe (1
Artikkelside

krame

krama

verb

Opphav

jamfør norrønt kremja; samanheng med kram (2

Tyding og bruk

  1. krafse, rive til seg
    Døme
    • krame til seg
Artikkelside

kålrotstappe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

stoppe 2

stoppa

verb

Opphav

norrønt stoppa; frå lågtysk

Tyding og bruk

  2. fylle med stopp (1, 2)
    Døme
    • stoppe møblar;
    • stoppe ut fuglar og dyr
  3. reparere med nål og tråd;
    bøte
    Døme
    • stoppe strømper
Artikkelside

bose i seg

Tyding og bruk

stappe i seg;
Sjå: bose
Artikkelside

gurme 2

gurma

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gurme (til) vatnet
  2. klemme saman eller ut
    Døme
    • gurme deigen
  3. tyte (ut)
  4. Døme
    • gurme i seg mat
Artikkelside

troke 2

troka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør islandsk þroka ‘greie seg så vidt’ og svensk tråkig ‘keisam’, men òg påverka av tråkke; samanheng med trykkje

Tyding og bruk

Døme
  • stå og troke;
  • troke veg
Artikkelside
Side 1 av 2