Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

stam 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samme opprinnelse som stamme (1

Betydning og bruk

karpefisk med avrundet gattfinne, mørk olivengrønn rygg og sølvblanke sider og buk;
Leuciscus cephalus

stam 2

adjektiv

Opphav

norrønt stammr

Betydning og bruk

som taler støtvis og hakkende;

stamme 2

verb

Opphav

av stamme (1

Betydning og bruk

  1. være etterkommer av;
    Eksempel
    • slekta stammer fra Sunnhordland
  2. være utviklet fra;
    være resultat av
    Eksempel
    • forurensingen stammet fra landbruket;
    • vi vet ikke hvor problemene stammer fra
  3. kommer fra;
    skrive seg fra
    Eksempel
    • funnet stammer fra vikingtiden

Faste uttrykk

  • stamme opp
    forlenge den kvistfrie delen av en trestamme ved kvisting;
    oppstammet

stamme 3

verb

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

  1. tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet eller lignende;
    Eksempel
    • bli nervøs og begynne å hakke og stamme
  2. tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av talevanske
    Eksempel
    • barn som stammer, blir ofte ertet

stamrute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam- og rute (2

Betydning og bruk

større hovedrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annen trafikk som går i rute (2, 1)
Eksempel
  • stamrutene skal ha avgang hvert tiende minutt

stammor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam-

Betydning og bruk

eldste kjente kvinne i en slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hunkjønn;
til forskjell fra stamfar (1)

årbuk

substantiv hankjønn

Opphav

av gammel genitiv av å (2 og buk

Betydning og bruk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stam 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje same opphav som stamme (1

Tyding og bruk

karpefisk med avrunda gattfinne, mørk olivengrøn rygg og sølvblanke sider og buk;
Leuciscus cephalus

stam 2

adjektiv

Opphav

norrønt stammr; av stamme (3

Tyding og bruk

som talar støytvis eller hakkande;

stamme 2

stamma

verb

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. vere etterkomer av;
    Døme
    • slekta stammar frå Trøndelag
  2. vere utvikla frå;
    vere resultat av
    Døme
    • forureininga stammar frå utslepp frå kloakken;
    • problema stammar frå sjukdomen
  3. kome frå;
    skrive seg frå
    Døme
    • funnet stammar frå vikingtida

Faste uttrykk

  • stamme opp
    forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta

stamrute

substantiv hokjønn

Opphav

av stam- og rute (2

Tyding og bruk

større hovudrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annan trafikk som går i rute (2, 1)
Døme
  • bussruta er ei viktig stamrute mellom aust og vest

stammor

substantiv hokjønn

Opphav

av stam-

Tyding og bruk

eldste kjende kvinne i ei slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hokjønn;
til skilnad frå stamfar (1)

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

årbuk

substantiv hankjønn

Opphav

av gammal genitiv av å (2 og buk

Tyding og bruk