Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
80 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tigger’, opprinnelig ‘kar som går med stav’

Betydning og bruk

  1. hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning
    Eksempel
    • en fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Eksempel
    • jeg trodde ikke du var en slik stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medfølelse eller ømhet
    Eksempel
    • fikk du ikke bli med du, stakkar?
    • de var helt hjelpeløse, stakkar
Artikkelside

stakkarsting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning;
Artikkelside

stakkars

adjektiv

Opphav

genitiv av stakkar

Betydning og bruk

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykke medlidenhet;
Eksempel
  • en stakkars gammel mann;
  • stakkars liten;
  • stakkars deg;
  • han er et stakkars fjols;
  • en stakkars liten husmannsplass
Artikkelside

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; av gresk diabolos ‘baktaler’

Betydning og bruk

  1. personifikasjonen av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Satan;
    jamfør jævel
    Eksempel
    • forsake Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
  2. brukt i banning
    Eksempel
    • djevelen ta deg!
  3. ond ånd, demon
    Eksempel
    • de ville drive ut djevlene fra den besatte
  4. ondt eller listig menneske
    Eksempel
    • han er en djevel
  5. Eksempel
    • en fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peker på eller framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
  • gå/fare en djevel i
    få en plutselig slem eller ond innskytelse;
    få en plutselig lyst til å gjennomføre noe
    • det gikk en djevel i meg da jeg fikk mulighet til hevn;
    • det for en djevel i laget i andre omgang
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lavtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. som er tilstrekkelig i mengde, omfang, grad eller lignende
    Eksempel
    • han har penger nok;
    • de har ikke nok mat;
    • nå har vi arbeidet nok for i dag;
    • bare det beste er godt nok;
    • det er nok av dem som ville ta imot et slikt tilbud
  2. som har nådd grensen for det akseptable
    Eksempel
    • nei, nå får det være nok!
    • de har skrevet nok tull
  3. brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
    antakelig, trolig;
    Eksempel
    • det går nok bra;
    • jeg må nok gå nå;
    • han er nok trøtt, stakkar
  4. brukt med foranstilt adjektiv for å uttrykke en vurdering av innholdet i en setning eller av en nevnt hendelse eller person
    Eksempel
    • jordskjelvet var riktig nok ikke like intenst hele tiden;
    • saken er naturlig nok en stor belastning;
    • noen tyr, idiotisk nok, til vold

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
    • jeg har fått nok av slike mennesker
  • ikke nok med
    brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende eller lignende)
    • ikke nok med at han lyver, han stjeler også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkelig om den saken
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
Artikkelside

vesling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veslingr

Betydning og bruk

Artikkelside

ynkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. klagende, jamrende
    Eksempel
    • han svarte med en ynkelig stemme
  2. stakkarslig, ussel, elendig
    Eksempel
    • en ynkelig stakkar;
    • gjøre en ynkelig figur
    • brukt som adverb:
      • han var så ynkelig liten
Artikkelside

smalhans

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk smalehans ‘utsultet stakkar’

Betydning og bruk

knapp levemåte
Eksempel
  • det ble smalhans utover vinteren
Artikkelside

krypsyl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

upålitelig fyr;
Eksempel
  • din krypsyl!
Artikkelside

dåsemikkel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt dási ‘stakkar’

Betydning og bruk

dum, klossete, tiltaksløs person
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Døme
    • ein klønete stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside

stakke

stakka

verb

Tyding og bruk

setje i stakk (2, 1);
Døme
  • stakke høy
Artikkelside

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
Artikkelside

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

  1. stor, såteforma haug av høy, lauv, torv eller liknande (med ein stake i midten)
    Døme
    • setje høy i stakk
  2. i IT: datastruktur for midlertidig lagring av data
Artikkelside

stakre

stakra

verb

Opphav

av stakkar

Tyding og bruk

seie stakkar til
Døme
  • du må ikkje stakre han
Artikkelside

stakkarsting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i;
Artikkelside

stakkars

adjektiv

Opphav

genitiv av stakkar

Tyding og bruk

brukt i omtale eller tiltale for å uttrykkje medkjensle;
Døme
  • ein stakkars gammal mann;
  • stakkars deg;
  • stakkars liten;
  • ho er eit stakkars fjols;
  • ein stakkars liten husmannsplass
Artikkelside

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Satan;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og Djevelen
  2. brukt i banning
    Døme
    • djevelen ta!
  3. vond ånd, demon
    Døme
    • dei trudde han var besett av djevlar
  4. vondt eller listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  5. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
  • gå/fare ein djevel i
    få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
    få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
    • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
    • det fór ein djevel i laget i andre omgang
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

krabbe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt krabbi

Tyding og bruk

  1. tiføtt krepsdyr med breitt og kraftig skjold som dekkjer hovud- og brystpartiet;
    Brachyura
  2. treanker med steinsøkke
  3. slags heisereiskap eller kran (1)

Faste uttrykk

  • mate krabben
    kaste opp på grunn av sjøsjuke
Artikkelside
Side 1 av 6