Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

spissfindig

adjektiv

Opphav

fra tysk av spitz ‘utspekulert’ og finden ‘finne’

Betydning og bruk

som legger vekt på uvesentlige detaljer
Eksempel
  • debatten ble etter hvert svært spissfindig

hårkløyveri, hårkløveri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

overdrevet, spissfindig fortolkning av uvesentlige detaljer;
jamfør ordkløyveri

hårfin

adjektiv

Betydning og bruk

  1. så tynn at det ligner på et hårstrå;
    svært fin (7);
    Eksempel
    • tegne en hårfin strek
  2. svært liten;
    Eksempel
    • en hårfin nyanse;
    • en hårfin balanse;
    • de vant med hårfin margin;
    • av og til er det bare en hårfin forskjell mellom rett og galt

kasuistisk

adjektiv

Betydning og bruk

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
    Eksempel
    • kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
  2. i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
  3. spissfindig resonnement;
    Eksempel
    • han ble overbevist av sin egen kasuistikk

juristeri

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Juristerei

Betydning og bruk

spissfindig, formalistisk bruk av lovregler
Eksempel
  • bli kritisert for juristeri

spikke fliser

Betydning og bruk

også: være spissfindig, jamfør flisespikkeri;
Se: spikke

subtil

adjektiv

Opphav

fra latin egentlig ‘fint vevd’

Betydning og bruk

Eksempel
  • subtile analysemetoder, argumenter

spissfindighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spissfindig ordfortolkning, hårkløveri

spikke

verb

Opphav

trolig av i dialekter spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne

Faste uttrykk

Nynorskordboka 15 oppslagsord

spissfindig

adjektiv

Opphav

frå tysk av spitz ‘sløg’ og finden ‘finne’

Tyding og bruk

som legg vekt på uviktige detaljar;
Døme
  • ei eksamensoppgåve skal ikkje vere spissfindig

hårfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. så tynn at det liknar eit hårstrå;
    svært fin (7);
    Døme
    • teikne ein hårfin strek
  2. svært liten;
    Døme
    • ein hårfin nyanse;
    • ein hårfin balanse;
    • dei vann med hårfin margin;
    • av og til er det berre ein hårfin skilnad mellom rett og gale

hårkløyving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overdriven, spissfindig handsaming av uviktige detaljar;
jamfør ordkløyveri

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans

kasuistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som byggjer på kasuistikk (2)
    Døme
    • ei kasuistisk vurdering

juristeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Juristerei

Tyding og bruk

formalistisk, spissfindig lovbruk
Døme
  • dette er juristeri på sitt verste

spissfindigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spissfindig ordtolking;

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin eigenleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

Døme
  • subtile analysemetodar, argument

spikke 2

spikka

verb

Opphav

truleg av spike

Tyding og bruk

skjere (til) med kniv
Døme
  • spikke på ein trepinne;
  • spikke fliseròg: vere spissfindig; jamfør flisespikking

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i den gamle gresktalande verda;
    representant for ei retning i gresk filosofi som la mykje vekt på språkteori og etikk
  2. spissfindig, utkropen person