Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

spissfindig

adjektiv

Opphav

fra tysk av spitz ‘utspekulert’ og finden ‘finne’

Betydning og bruk

som legger vekt på uvesentlige detaljer
Eksempel
  • debatten ble etter hvert svært spissfindig
Artikkelside

hårkløyveri, hårkløveri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

overdrevet, spissfindig fortolkning av uvesentlige detaljer;
jamfør ordkløyveri
Artikkelside

hårfin

adjektiv

Betydning og bruk

  1. så tynn at det ligner på et hårstrå;
    svært fin (7);
    Eksempel
    • tegne en hårfin strek
  2. svært liten;
    Eksempel
    • en hårfin nyanse;
    • en hårfin balanse;
    • de vant med hårfin margin;
    • av og til er det bare en hårfin forskjell mellom rett og galt
Artikkelside

kasuistisk

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
    Eksempel
    • kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
  2. i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
  3. spissfindig resonnement;
    Eksempel
    • han ble overbevist av sin egen kasuistikk
Artikkelside

juristeri

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Juristerei

Betydning og bruk

spissfindig, formalistisk bruk av lovregler
Eksempel
  • bli kritisert for juristeri
Artikkelside

spikke fliser

Betydning og bruk

også: være spissfindig, jamfør flisespikkeri;
Se: spikke
Artikkelside

subtil

adjektiv

Opphav

fra latin egentlig ‘fint vevd’

Betydning og bruk

Eksempel
  • subtile analysemetoder, argumenter
Artikkelside

spissfindighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spissfindig ordfortolkning, hårkløveri
Artikkelside

spikke

verb

Opphav

trolig av i dialekter spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

spissfindig

adjektiv

Opphav

frå tysk av spitz ‘sløg’ og finden ‘finne’

Tyding og bruk

som legg vekt på uviktige detaljar;
Døme
  • ei eksamensoppgåve skal ikkje vere spissfindig
Artikkelside

hårfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. så tynn at det liknar eit hårstrå;
    svært fin (7);
    Døme
    • teikne ein hårfin strek
  2. svært liten;
    Døme
    • ein hårfin nyanse;
    • ein hårfin balanse;
    • dei vann med hårfin margin;
    • av og til er det berre ein hårfin skilnad mellom rett og gale
Artikkelside

hårkløyving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overdriven, spissfindig handsaming av uviktige detaljar;
jamfør ordkløyveri
Artikkelside

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans
Artikkelside

kasuistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som byggjer på kasuistikk (2)
    Døme
    • ei kasuistisk vurdering
Artikkelside

juristeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Juristerei

Tyding og bruk

formalistisk, spissfindig lovbruk
Døme
  • dette er juristeri på sitt verste
Artikkelside

spissfindigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spissfindig ordtolking;
Artikkelside

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin eigenleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

Døme
  • subtile analysemetodar, argument
Artikkelside

spikke 2

spikka

verb

Opphav

truleg av spike

Tyding og bruk

skjere (til) med kniv
Døme
  • spikke på ein trepinne;
  • spikke fliser – òg: vere spissfindig; jamfør flisespikking
Artikkelside

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i den gamle gresktalande verda;
    representant for ei retning i gresk filosofi som la mykje vekt på språkteori og etikk
  2. spissfindig, utkropen person
Artikkelside
Side 1 av 2