Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
88 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppløse i mindre bestanddeler;
bryte ned;
kløyve, splitte
Eksempel
  • vann kan spaltes ved elektrolyse;
  • spalte atomer;
  • partiet var spaltet i ulike fraksjoner
  • brukt som adjektiv:
    • en spaltet personlighet
Artikkelside

gjære 2

verb

Opphav

norrønt gera, påvirket av lavtysk geren; samme opprinnelse som gjøre

Betydning og bruk

  1. om sukkerholdig stoff: spaltes til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzymer av gjærsopp
    Eksempel
    • ølet gjærer;
    • syltetøyet er gjæret
  2. tilsette gjær;
    få til å gjære
  3. i overført betydning: være i bevegelse eller uro;
    Eksempel
    • en farlig misnøye gjærer i folket
    • brukt som adjektiv
      • gjærende krefter
Artikkelside

reaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av reagere

Betydning og bruk

  1. utslag, handling eller forandring som en påvirkning eller henvendelse framkaller
    Eksempel
    • framkalle negative reaksjoner;
    • få kraftige reaksjoner på prisøkningen;
    • reaksjonen på talen var sterk;
    • budsjettet skapte sterke reaksjoner;
    • da det hele var over, meldte reaksjonen seg
  2. politisk retning som går ut på å hindre reformer og gjenopprette gamle tilstander;
  3. retning eller bevegelse som opponerer mot en herskende retning
    Eksempel
    • nyromantikken var en reaksjon mot realismen
  4. i medisin: forandring framkalt av ytre påvirkning
    Eksempel
    • få en allergisk reaksjon
  5. i fysikk: tilbakevirkende kraft;
  6. kjemisk prosess, for eksempel at stoffer spaltes eller danner nye forbindelser
  7. i biologi: bevegelse eller lignende som blir framkalt av en ytre påvirkning
    Eksempel
    • refleks er en automatisk reaksjon
Artikkelside

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Betydning og bruk

  1. i fysiologi: vannløselige, ladete substanser, i form av ioner med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Eksempel
    • underbalanse på elektrolytter i blodet
  2. i kjemi: stoff som leder elektrisk strøm og som spaltes ved elektrolyse
    Eksempel
    • batteriene inneholder en ny type elektrolytt
Artikkelside

fissil 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fissil (2

Betydning og bruk

atomkjerne som kan spaltes
Artikkelside

spalte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning;
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. loddrett felt av trykt tekst på bok-, avis- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
  3. liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
    Eksempel
    • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen
Artikkelside

spørrespalte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

spalte (1, 3) i blad, avis eller lignende der spørsmål fra leserne blir besvart av redaksjonen
Artikkelside

spaltefyll

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

tilfeldig stoff (3) som skal fylle opp en spalte (1, 2) i avis eller blad
Artikkelside

spalting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

spaltning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spalting av atomer
  2. det at noen eller noe er spaltet;
    splittet tilstand;
    Eksempel
    • spaltingen i partiet
Artikkelside

-spalter

substantiv hankjønn

Opphav

av spalte (1

Betydning og bruk

stykke, overskrift eller lignende med så mange spalter som forleddet sier;
i ord som enspalter og tospalter
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

spalte 2

spalta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

løyse opp i mindre delar;
bryte ned;
kløyve, splitte
Døme
  • spalte atom;
  • vatn kan spaltast ved elektrolyse;
  • partiet er spalta i ulike fraksjonar
  • brukt som adjektiv:
    • ein spalta personlegdom
Artikkelside

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på avis-, bok- eller bladside
    Døme
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
  3. liten del av blad eller avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
    Døme
    • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene
Artikkelside

spørjespalte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spalte (1, 3) i eit blad, ei avis eller liknande der redaksjonen svarer på spørsmål frå lesarane
Artikkelside

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist, av column ‘spalte’

Tyding og bruk

skribent som har si eiga faste spalte (1, 3) i avis eller tidsskrift
Artikkelside

spalting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spalting av atom
  2. det at nokon eller noko er spalta;
    splitta tilstand;
    splitting
    Døme
    • spaltinga i partiet
Artikkelside

spaltefyll

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tilfeldig stoff (3) som skal fylle opp ei spalte (1, 2) i avis eller blad
Artikkelside

-spaltar

substantiv hankjønn

Opphav

av spalte (1

Tyding og bruk

stykke, overskrift eller liknande med så mange spalter som førsteleddet nemner;
i ord som einspaltar og tospaltar
Artikkelside

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde
Artikkelside

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Tyding og bruk

  1. utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: kvart av dei (like store) stykka som eit jordstykke er delt i (slik at kvar del ligg mellom delar som andre eig eller bruker);
    jamfør teigblanding
  3. stykke av eng som ein slår på éin gong
  4. i overført tyding: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
    Døme
    • dette er ein uutforska teig
  5. del av tekst på avis- eller bokside;
    Døme
    • ho har ein fast teig i lokalavisa
Artikkelside
Side 1 av 5