Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve
    Eksempel
    • snuble i en stein
    • som adverb i presens partisipp:
      • snublende nær – (etter H. Ibsen) like for hånden
  2. Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg
Artikkelside

snuble over

Betydning og bruk

også: uventet støte på;
Se: snuble
Artikkelside

terskel, treskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þreskǫldr

Betydning og bruk

  1. tverrtre som danner bunn i en dørkarm;
    Eksempel
    • snuble i terskelen
  2. naturlig forhøyning under vann, for eksempel i en fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført betydning: hindring eller som må overstiges før noe kan finne sted
    Eksempel
    • senke terskelen for medlemskap;
    • ha lav terskel for å oppsøke lege;
    • terskelen for å be om hjelp er for høy
  4. minste påvirkning på et sanseorgan som må til for å få til en reaksjon

Faste uttrykk

  • komme over terskelen
    overvinne motforestillinger
    • komme over terskelen og bruke nettbaserte løsninger
  • stå på terskelen til
    stå ved begynnelsen av (noe)
Artikkelside

snublestein, snublesten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som en lett kan snuble i;
Artikkelside

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte
Artikkelside

snåve

verb

Opphav

beslektet med snabb

Betydning og bruk

Artikkelside

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; beslektet med hage (1

Betydning og bruk

  1. tett rekke av busker eller trær som klippes og tjener som gjerde, avgrensning eller hegn
    Eksempel
    • plante en hekk mot naboen
  2. stativ som brukes som hinder ved hekkeløp
    Eksempel
    • snuble i den siste hekken
  3. Eksempel
    • vinne 400 m hekk
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • i presens partisipp:
      • snublande nær – like for handa
  2. Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

snublen

adjektiv

Tyding og bruk

som lett snublar
Artikkelside

snuble over

Tyding og bruk

òg: uventa kome over;
Sjå: snuble
Artikkelside

snåve

snåva

verb

Opphav

samanheng med snabb

Tyding og bruk

  1. stige i miss så ein fell eller er nær ved å falle;
    • ho snåva og datt;
    • snåve i koll
  2. i overført tyding:
    • han snåva ikkje i det – han fekk inga uventa vinning
Artikkelside

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som ein lett kan snuble i;
Artikkelside

kollbytte, kollbøtte

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (1

Tyding og bruk

  1. det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    Døme
    • slå baklengs kolbytte;
    • bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
  2. i overført tyding: brå omvelting eller endring
    Døme
    • dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen
Artikkelside

snuvle 2

snuvla

verb

Opphav

samanheng med snubbe

Tyding og bruk

Artikkelside

hamse 2

hamsa

verb

Opphav

samanheng med norrønt hamalt adjektiv n; gammalhøgtysk ham med opphavleg tyding ‘halte, snuble i gonge eller tale’

Tyding og bruk

sanke saman og føre i hast;
rive, krafse saman
Døme
  • hamse i hop høyet
Artikkelside

hekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hecke; samanheng med hage (1

Tyding og bruk

  1. tett rekkje av mindre tre eller buskar som blir klipte og tener som gjerde eller hegn
    Døme
    • plante ein hekk mot naboen
  2. metallstativ nytta til hinder i hekkeløp
    Døme
    • snuble i siste hekken
  3. Døme
    • vinne 400 m hekk
Artikkelside