Avansert søk

186 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

  1. rive i stykker
    Eksempel
    • båten slet fortøyningene;
    • slite av, over, sund;
    • oksen slet seg
  2. merke, forringe ved sterk eller langvarig bruk
    Eksempel
    • slite klær og sko;
    • slite hull på buksa;
    • malingen var slitt (av);
    • slite skolebenkenogså: gå på skole;
    • slite på de samme klærnebruke;
    • slite på nerveneta hardt på;
    • slite ned, ut noebruke til det er ubrukelig
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en slitt skjorte;
      • slitte klær
  3. anstrenge seg, streve hardt
    Eksempel
    • slite seg oppover en bakke;
    • slite og arbeide hele livet

Faste uttrykk

  • slite med
    plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)

slåss

verb

Opphav

opprinnelig passiv av slå (2, med betydning ‘slå hverandre’

Betydning og bruk

  1. slå og sparke hverandre;
    være i slagsmål
    Eksempel
    • slåss på tørre never
  2. være med i eller føre krig
    Eksempel
    • soldater som trente og sloss i Afghanistan
  3. konkurrere om noe
    Eksempel
    • hundene sloss om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • de har slåss mot overmakten hele livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Eksempel
    • slåss med en sykdom

trelle, træle

verb

Betydning og bruk

  1. arbeide som trell (1, 1)
    Eksempel
    • trelle under en hard herre
  2. slite og streve
    Eksempel
    • trelle for en ussel lønn

treg, treig

adjektiv

Opphav

norrønt tregr, opprinnelig ‘fast, hard’

Betydning og bruk

  1. som beveger seg sakte;
    Eksempel
    • gå med trege skritt;
    • gjøre trege bevegelser;
    • han pleier å være treg om morgenen
    • brukt som adverb:
      • det går tregt med skrivingen;
      • arbeide tregt og langsomt
  2. som fungerer tregt og dårlig
    Eksempel
    • en treg lås;
    • slite med treg fordøyelse
  3. som tenker sent og dårlig;
    Eksempel
    • hun er litt treg av seg
  4. Eksempel
    • ha treg humor;
    • gå med trege klær

Faste uttrykk

  • treg mage
    sen fordøyelse;
    forstoppelse (1)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra

traume, trauma

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk trauma ‘sår’

Betydning og bruk

  1. hendelse eller opplevelse som har psykiske skadevirkninger
    Eksempel
    • slite med angst og traumer etter ulykken;
    • krigen er et nasjonalt traume
  2. kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke eller vold
    Eksempel
    • bli påført traumer mot hodet

trapp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av trappen ‘stampe, trå hardt’

Betydning og bruk

  1. rekke av trinn eller avsatser som fører oppover eller nedover til en annen etasje eller et annet nivå
    Eksempel
    • hun gikk opp trappa;
    • to trapper opp og til venstre;
    • liste seg ned en bratt trapp
  2. avsats foran inngangsdør;
    Eksempel
    • stå ute på trappa og vente;
    • gå ut på trappa
  3. rekke av avsatser som likner en trapp (1);
    jamfør laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    nær forestående
  • slite trappene hos
    komme ofte til

tjene til livets opphold

Betydning og bruk

forsørge seg;
Se: tjene
Eksempel
  • slite med å tjene til livets opphold;
  • mange tjener til livets opphold på sjøen

tjene

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Betydning og bruk

  1. motta penger for utført arbeid
    Eksempel
    • tjene penger;
    • tjene 200 kr timen;
    • han jobber hardt og tjener godt
  2. være tilsatt;
    ha stilling
    Eksempel
    • tjene som hushjelp;
    • tjene på en gård
  3. stille seg selv til disposisjon;
    vie seg til
    Eksempel
    • tjene fedrelandet;
    • tjene Herren;
    • tjene en god sak
  4. være til hensikt for;
    Eksempel
    • foreningen tjener sosiale formål;
    • loven tjener naturens interesser

Faste uttrykk

  • se seg tjent med
    se fordelen av
    • de ser seg tjent med dagens løsning
  • tjene fett
    få stor avkastning
    • tjene fett på boligsalget
  • tjene inn
    få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe
    • investeringene var tjent inn etter omtrent et år
  • tjene på
    • ha pengemessig gevinst av
      • tjene på aksjene sine
    • ha fordel av
      • partiet vil tjene på å være mer synlige
  • tjene seg opp
    samle opp penger
    • tjene seg opp noen kroner før ferien
  • tjene seg rik på
    få en stor formue ved hjelp av
    • tjene seg rik på aksjer;
    • tjene seg søkkrik på gründervirksomhet
  • tjene som
    fungere som
    • en stein fikk tjene som bord;
    • storesøsteren tjener som eksempel for sine søsken
  • tjene til
    ha som hensikt, være godt for
    • uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige;
    • hva skal det tjene til?
  • tjene til livets opphold
    forsørge seg
    • slite med å tjene til livets opphold;
    • mange tjener til livets opphold på sjøen
  • være tjent med
    ha nytte av
    • være tjent med mer fritid;
    • laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile

tære på

Betydning og bruk

Se: tære
  1. gå ut over;
    svekke, slite
    Eksempel
    • sola tærer på snøen;
    • syren tærer på metallet;
    • tære på kreftene
  2. bruke av, forbruke
    Eksempel
    • tære på ressursene

danne seg

Betydning og bruk

Se: danne
  1. bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
    Eksempel
    • det dannet seg kø ved billettluka;
    • det danner seg dugg på ruta;
    • det kommer til å danne seg skorpe på såret
  2. få en viss mental forestilling (2) eller oppfatning
    Eksempel
    • danne seg et bilde av situasjonen;
    • slite med å danne seg en mening om noe;
    • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne

Nynorskordboka 107 oppslagsord

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. dra, rive, tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • kua sleit seg;
    • slite av, laus, over, sund
  2. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme, tære med mykje bruk
    Døme
    • slite klede og sko;
    • målinga på huset var sliten (av);
    • slite skulebenkenòg: gå på skule;
    • slite ned, ut nokonytte så lenge det er brukeleg;
    • slite på den same frakkenbruke;
    • slite på nervaneta hardt på nervane
    • i perfektum partisipp:
      • slitne klede
  3. arbeide hardt, slepe (2, 3), streve
    Døme
    • slite seg opp den bratte bakken;
    • slite og arbeide heile livet
  4. falle einskilde regndropar eller snøfjon

Faste uttrykk

  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)

slite 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med slite (2

Tyding og bruk

  1. grannvaksen, men ledig og sprek person
  2. Døme
    • du skal ikkje få ei slite

sliten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av slite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sliten, gammal mann;
    • slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
  2. om ting: synleg brukt, medteken
    Døme
    • den gamle, slitne sekken

slåst

verb

Opphav

opphavleg passiv av slå (2, med tyding ‘slå kvarandre’

Tyding og bruk

  1. slå og sparke kvarandre;
    vere i slagsmål;
    Døme
    • dei slåst så blodet renn
  2. vere med i eller føre krig
    Døme
    • amerikanske soldatar slost i Vietnam
  3. konkurrere om noko;
    kappast
    Døme
    • hundane slost om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • dei har slåst mot overmakta heile livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Døme
    • slåst med ein sjukdom

 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv og presens går

Tyding og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
    Døme
    • lære å gå;
    • korkje kunne krype eller gå;
    • skal vi gå eller ta buss?
    • gå til fots;
    • gå på tå;
    • gå på hendene;
    • gå på ski;
    • kome gåande;
    • det gjekk nokon i døra;
    • gå forbi nokon;
    • gå av seg skoa;
    • gå ein beinveg;
    • gå ein tur;
    • gå seg ein tur;
    • gå to steg fram;
    • gå ærend;
    • gå vakt
  2. brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
    Døme
    • gå lenge med influensa;
    • problemet går att i alle land;
    • gå og drive;
    • gå og vente;
    • gå og hangle;
    • gå og vone;
    • gå i sitt tjuande år;
    • gå på jakt;
    • gå på loffen;
    • gå på friing;
    • gå på skule;
    • gå i lære
  3. pleie å bruke
    Døme
    • eg går alltid med hatt
  4. med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
    Døme
    • gå feil;
    • gå konkurs;
    • gå fallitt;
    • gå av bussen;
    • kome og gå som ein vil;
    • gå ut;
    • gå heim;
    • gå til sides;
    • gå i land;
    • gå om bord;
    • gå sin veg;
    • ho har alt gått;
    • ho er alt gått;
    • skal vi gå å bade?
    • gå i grava;
    • gå i krigen;
    • gå i selskap;
    • gå på kino;
    • gå til sjøs;
    • gå til sengs;
    • gå til ro;
    • gå frå hus og heim;
    • gå ut på byen;
    • la oss gå
  5. med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endrast
    Døme
    • bilen går fort;
    • vogna går på skjener;
    • skuffa går lett;
    • båten går for fulle segl;
    • det går fisk i elva;
    • det gjekk så det spruta;
    • hjulet går rundt;
    • klokka går for fort;
    • klokka går på 12;
    • det gjekk kaldt nedover ryggen;
    • det går straumar i vatnet;
    • gå tilbake;
    • gå attende
  6. med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
    Døme
    • brøda går for tjue kr stykket;
    • varene går unna;
    • gå av mote;
    • huset gjekk opp i røyk;
    • gå tapt;
    • det gjekk hol på sokkane;
    • gå i stykke;
    • gå i knas;
    • gå sund;
    • det har gått prestisje i saka;
    • det har gått ròte i treet;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • døra gjekk opp;
    • vasen gjekk i golvet;
    • avisa går i trykken;
    • aksla gjekk or led;
    • kvar går turen?
    • skipet går på England;
    • elva går over breiddene;
    • la gå!
    • la ankeret gå!
    • toget går snart
  7. bli borte;
    Døme
    • lyset har gått
  8. øydeleggjast, ryke (3)
    Døme
    • lyspæra har gått;
    • det gjekk nokre sidebein
  9. om tid: lide (2
    Døme
    • det går mot vår;
    • tida går;
    • dagane går med leik og moro
  10. strekkje seg, liggje, vere
    Døme
    • vegen går gjennom dalen;
    • elva går i svingar;
    • det går ein raud tråd gjennom forteljinga
  11. Døme
    • det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
    • det er ein farang som går
  12. Døme
    • det går gjetord om ho;
    • det går rykte om han
  13. lykkast, vere mogleg
    Døme
    • det skal gå!
    • dette går ikkje
  14. utvikle seg i ei viss lei
    Døme
    • alt går meg imot;
    • det går bra med han;
    • det går dårleg for han;
    • det går ille for han;
    • det går smått med han;
    • alt går sin gang
  15. vere i rørsle, i verksemd;
    Døme
    • motoren går;
    • uret går;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • pusten går;
    • sjøen går høg
  16. Døme
    • dette går for å vere stor kunst;
    • gå for det same;
    • gå ut på eitt;
    • det får gå for denne gongen;
    • setelen går ikkje lenger;
    • kvitteringa går som garanti
  17. Døme
    • vatnet går opp til midja;
    • boka går fram til 1900
  18. Døme
    • det går fem eple på eitt kilo;
    • det går 10 l i bytta
  19. Døme
    • ølet går
  20. bli vist (for tida)
    Døme
    • går det noko på kino?
  21. ha som grunntone
    Døme
    • songen går i moll;
    • melodien går i C-dur
  22. følgje same mønster som
    Døme
    • verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

  • den går ikkje!
    historia, orsakinga blir ikkje godteken
  • gå an
    vere mogleg, akseptabel eller tillaten
    • det må gå an å be om ein verdig debatt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • gå av
    • bli avfyrt;
      smelle
      • skotet gjekk av
    • dele seg;
      brotne
      • staven gjekk av på midten
    • slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå av seg
    utvikle seg; hende, bere til
  • gå av stabelen
    • bli sjøsett
    • gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikkje bli av
    • pengane gjekk fløyten
  • gå for det
    omkome, krepere
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bere til
  • gå for vidt
    overdrive
  • gå fram
    gjere (noko) (slik eller slik)
  • gå fram av
    vere tydeleg frå (samanhengen)
  • gå framover
    ha framgang
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • gå frå
    slutte å følgje eller etterleve
    • gå frå ei avtale
  • gå frå konsepta
    miste fatninga
  • gå frå kvarandre
    skiljast
  • gå frå vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    miste vitet
    • eg held på å gå frå vitet
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • gå i seg sjølv
    granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
  • gå i stå
    stoppe opp
    • planlegginga har fullstendig gått i stå
  • gå i vasken
    ikkje bli noko av
    • turen gjekk i vasken
  • gå igjen
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
    • vise seg etter døden
  • gå imot
    • gå til åtak på eller forsvare seg
      • gå imot fienden
    • kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot eit framlegg
  • gå inn
    • om blad, avis: slutte å kome ut
    • om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
  • gå inn for
    vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
  • gå inn på
    • ta (nærmare) for seg
    • samtykkje i
  • gå inn under
    bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
  • gå med
    • bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
      • det gjekk med 50 brød
    • (om person) stryke med;
      døy
  • gå med på
    samtykkje i;
    vedgå (noko)
  • gå ned
    minke
  • gå om
    handle om;
    dreie seg om
    • gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
  • gå opp
    • auke, stige
      • talet på smitta gjekk opp
    • gje full løysing
      • reknestykket gjekk opp;
      • kabalen gjekk opp
    • rakne
      • gå opp i saumane
    • smelte, tine
      • vatna går opp;
      • isen går opp
  • gå opp for
    (brått) bli klart, tydeleg for
    • det gjekk eit lys opp for han
  • gå opp i
    i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
    • 3 går opp i 9
  • gå opp i opp
    om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • gå over til
    skifte side, ta til å bruke
  • gå på
    • ta fatt
      • huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
    • gjelde
      • krtikken går på person, ikkje sak
    • få som resultat
      • gå på tap
    • vere avhengig av, nytte
      • gå på stoff;
      • gå på medikament
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • gå saman
    • ha følgje
    • høve saman;
      harmonere
      • fargane går ikkje saman
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til ein korkje kan kome fram eller attende
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    • setje i verk;
      kome i gang med
      • gå til åtak;
      • gå til verket;
      • gå til streik;
      • gå til nedlegging
    • bere til, skje;
      ha seg
      • han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
      • korleis gjekk det til at det blei nybygg?
    • (om person) døy
  • gå tilbake
    • minke i storleik eller kvalitet;
      verte mindre eller dårlegare
      • partiet gjekk tilbake i oppslutnad
    • falle attende til tidlegare tilstand
      • gå tilbake på eit løfte;
      • gå tilbake på krav
    • vende attende til ein stad eller ein tilstand
      • vi gjekk tilbake til bilen
  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå unna
    • halde seg borte frå;
      vike for nokon eller noko
    • gå føre seg i raskt tempo;
      gå fort
      • flyttinga gjekk unna på ei helg
    • få rask avsetnad
      • varene går unna
  • gå ut
    • ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtalen gjekk ut for ei stund sidan
    • dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • gå ut med
    gjere offentleg kjend
    • gå ut med ein bodskap
  • gå ut mot
    kritisere (nokon) sterkt
  • gå ut over
    råke (nokon), verke på, få følgjer for
  • gå ut på
    dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome
  • ha noko å gå på
    ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
  • ikkje gå an
    • ikkje la seg gjere
    • ikkje søme seg
  • kva går det av deg?
    korleis er det du ber deg åt?
  • la gå
    • ikkje hindre;
      gje lov til
      • dei let han gå
    • det får så vere
      • men lat gå, det kunne vere moro å prøve
  • noko som går
    sjukdom som mange får samstundes
    • det er noko som går
  • som ein står og går
    slik ein nettopp da er kledd; ubudd
  • så gjekk vi da
    la oss gå

helseproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

problem med eller trugsmål mot helsa (1
Døme
  • ha diabetes og andre helseproblem;
  • han har slite med helseproblem heile livet;
  • ho måtte slutte i jobb på grunn av helseproblema;
  • fedme er eit aukande helseproblem i mange land

trælke

trælka

verb

Opphav

norrønt þrælka

Tyding og bruk

  1. tvinge under seg;
    halde i ufridom;
    Døme
    • trælke folket
  2. slite og slepe;

trælearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt arbeid ein træl (1, 1) gjer;
  2. tungt og hardt arbeid ein får lite løn for;
    Døme
    • slite seg ut på trælearbeid

træle

træla

verb

Opphav

jamfør norrønt þræla ‘kalle for træl’; islandsk þræla ‘træle’

Tyding og bruk

  1. arbeide som træl (1
    Døme
    • træle for kongen
  2. arbeide hardt og trottig;
    slite og slepe
    Døme
    • træle med jordarbeid;
    • gå og træle for andre

traume, trauma

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk trauma ‘sår’

Tyding og bruk

  1. hending eller oppleving som har psykiske skadeverknader
    Døme
    • slite med langvarige traume;
    • krigen er eit nasjonalt traume
  2. kroppsleg skade etter ei ulykkeshending eller av vald
    Døme
    • få traume mot hovudet