Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
skjelle ut
Betydning og bruk
bruke kjeft på
;
Se:
skjelle
Artikkelside
harve over
Betydning og bruk
Se:
harve
kjøre over med harv
Eksempel
harve over et jordstykke
skjelle ut
Eksempel
hun harver over samtidskulturen
gjøre noe fort og overflatisk
Eksempel
bandet harvet over flere spillesteder på en uke
i idrett: beseire
Eksempel
laget harvet over motstanderne
ha samleie
Eksempel
hun harvet over flere menn
Artikkelside
kalle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalla
Betydning og bruk
rope (på)
;
budsende
Eksempel
kalle
på hunden
;
plikten
kaller
;
bli kalt av Gud
;
kjenne seg kalt
;
kalle
tilbake varen
;
kalle
inn til møte
utnevne
(1)
Eksempel
bli kalt til biskop
gi navn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Eksempel
de kalte gutten Nils
;
vi
kaller
henne sjefen
;
kalle
seg fagmann
;
kalle
seg rik
;
kaller
du det å vaske?
rope
utnavn
til
;
skjelle ut
Eksempel
de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på
;
de kaller meg!
Faste uttrykk
kalle opp
gi navn eller noe eller noen
;
oppkalle
de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn
;
skolen er kalt opp etter forfatteren
anrope
trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
;
de ble kalt opp over radio
kalle ut
gi ordre om å møte
;
utkalle
alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut
Artikkelside
skjelle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skella
Betydning og bruk
bruke kjeft, skjenne
Eksempel
skjelle
og smelle
Faste uttrykk
skjelle huden full
overøse en med ukvemsord
skjelle ut
bruke kjeft på
Artikkelside
note
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
note
(
1
I)
Betydning og bruk
i musikk: skrifttegn som angir en tones høyde og varighet
Eksempel
hele og halve
noter
;
synge etter
noter
;
spille etter
noter
som etterledd i ord som
halvnote
helnote
notehefte
Eksempel
ta med deg
notene
dine
Faste uttrykk
gi inn etter noter
skjenne ettertrykkelig på
skjelle ut etter noter
skjenne ettertrykkelig på
være med på notene
være klar over situasjonen
;
godta det som hender
Artikkelside
høvle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
høvel
Betydning og bruk
bearbeide med høvel eller annet skjære- eller skraperedskap
Eksempel
høvle et bord
;
veien må
høvles
etter regnværet
Faste uttrykk
høvle over
skjelle ut
bli høvlet over av sjefen
vinne overlegent over
;
utklasse
høvle over motstanderlaget
Artikkelside
harve
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøre over med
harv
Eksempel
pløye og
harve
åkeren
Faste uttrykk
harve over
kjøre over med harv
harve over et jordstykke
skjelle ut
hun harver over samtidskulturen
gjøre noe fort og overflatisk
bandet harvet over flere spillesteder på en uke
i idrett: beseire
laget harvet over motstanderne
ha samleie
hun harvet over flere menn
Artikkelside
høvle over
Betydning og bruk
Se:
høvle
skjelle ut
Eksempel
bli høvlet over av sjefen
vinne overlegent over
;
utklasse
Eksempel
høvle over motstanderlaget
Artikkelside
æreskjelle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjelle ut med vanærende uttrykk
Artikkelside
skjellsord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skjelle
(
1
I)
Betydning og bruk
ord som en bruker for å skjelle ut noen, ukvemsord
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
;
dei vart kalla opp over radioen
kalle ut
gje ordre om å møte
medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside
note
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
note
(
1
I)
Tyding og bruk
i
musikk
: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
Døme
spele etter notar
;
syngje etter notar
som etterledd i ord som
halvnote
heilnote
notehefte
Døme
ta med deg notane dine
Faste uttrykk
gje inn etter notar
skjelle grundig på
skjelle ut etter notar
skjelle ettertrykkjeleg på
vere med på notane
vere klar over situasjonen
;
vere innforstått med det som hender
Artikkelside
høvle
høvla
verb
Vis bøying
Opphav
av
høvel
Tyding og bruk
jamne med høvel
eller
annan skjere-
eller
skrapereiskap
Døme
stå og høvle
;
høvle eit bord
;
høvle ein kant
;
høvle vegen
Faste uttrykk
høvle over
skjelle ut (nokon)
bli høvla over av sjefen
vinne overlegent over
;
utklasse
høvle over motstandarane
Artikkelside
harve
1
I
,
horve
1
I
harva, horva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide åker ved å køyre over han med
harv
(
1
I)
Døme
harve
åkeren
Faste uttrykk
harve over
køyre over med harv
det tok ein time å harve over jordet
skjelle ut
han harva over dei andre i debatten
i idrett: sigre over
laget vart havra over
gjere noko fort og overflatisk
han harva over alt han fekk tak i av bøker
ha samlege
han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
Artikkelside
avreie
2
II
avreia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
afreiða
;
jamfør
reie
(
4
IV)
Tyding og bruk
fare ille med
;
skamfare
skjelle
(
2
II)
ut
Faste uttrykk
avreie seg
søle seg til
Artikkelside
harve over
Tyding og bruk
Sjå:
harve
køyre over med harv
Døme
det tok ein time å harve over jordet
skjelle ut
Døme
han harva over dei andre i debatten
i idrett: sigre over
Døme
laget vart havra over
gjere noko fort og overflatisk
Døme
han harva over alt han fekk tak i av bøker
ha samlege
Døme
han vart heit og viril og ville harve over sambuaren
Artikkelside
høvle over
Tyding og bruk
Sjå:
høvle
skjelle ut (nokon)
Døme
bli høvla over av sjefen
vinne overlegent over
;
utklasse
Døme
høvle over motstandarane
Artikkelside
overfuse
overfusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skjenne på
;
skjelle ut
Døme
overfuse nokon med skjellsord
Artikkelside
invektiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
invectivus
, av
invectus
, av
invehere
‘gå laus på, skjelle ut kraftig’
Tyding og bruk
skjellsord
Artikkelside
æreskjelle
æreskjella
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skjelle ut så det går på æra laus
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100