Nynorskordboka
avreie 2
avreia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avreiaå avreie | avreier | avreidde | har avreidd | avrei! |
| har avreitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avreidd + substantiv | avreidd + substantiv | den/det avreidde + substantiv | avreidde + substantiv | avreiande |
| avreitt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt afreiða; jamfør reie (4Tyding og bruk
- fare ille med;
- skjelle (2 ut
Faste uttrykk
- avreie segsøle seg til